BI-forsker Peggy Brønn er tydelig på at gode relasjoner skaper et godt omdømme, og relasjonsbygging er dermed et viktig verktøy for virksomheter som ønsker å bli likt. Man skulle tro dette også gjelder for politiske partier.

Mens det nå stormer rundt tidligere Sp-leder Liv Signe Navarsete som på sin side er krenket av en ubehagelig sms fra sine egne, ulmer stormen i stillhet rundt politikerkollega og kulturminister Trine Skei Grandes egne feiltrinn. Enn så lenge.

Venstre har i lang tid hatt et altomfattende identifikasjonsproblem og fremstått som et splittet parti, men det var en energisk, tydelig og samlende partileder som talte under Venstres landsmøte i sist helg. For det er ingen tvil om at Venstre har hatt store utfordringer med å samle seg rundt partiets fremtid.

Om ikke Skei Grande selv har vilje og evne til å åpne seg, spørs det om hun er i stand til å bygge den tilliten hun trenger

Derfor var det viktig for partilederen å ha en stemmesamlende retorikk. Hun argumenterte for regjeringsdeltakelse, ved å vise til at Venstre får gjennomslag for sin politikk. En politikk de fleste medlemmene av Venstre kan samles om. I forhold til fjorårets tale var det langt mindre følelser, men heller logiske argumenter som forsvarte Venstres valg om regjeringsdeltakelse. Ved å vise til Jeløya plattformen der Venstre har fått gjennomslag for en grønnere, rausere og mer sosialliberal politikk. Gjennomslag som utgjør en blågrønn regjering, og forslag de aldri fikk gjennom med en rødgrønn regjering.

Les også: Slik fremmer du et troverdig budskap

Det overordnede budskapet til Skei Grande er at Venstre ikke lenger skal stå på siden av norsk politikk, men vil være en del av fremtiden. For å få til dette må de stå samlet bak en borgerlig regjering. Det store spørsmålet er om talen er med på å flytte stemmer til Venstre, og om Trine fortsatt har troverdighet i lys av de siste tids rykter, hvilket hun ikke tok stilling til i talen.  

Gode relasjoner kan ikke bygges opp over natten, men tar lang tid å utvikle. I hvilken grad Trine Skei Grande nå er i stand til å beholde integritet og tillit hos sine egne velgere og internt i regjeringssamarbeid, gjenstår å se. Å bygge tillit handler om den ene partens vilje og evne til å åpne seg for den andre parten i relasjonen. Om ikke Skei Grande selv har vilje og evne til å åpne seg, spørs det om hun er i stand til å bygge den tilliten hun trenger fremover for å bygge et solid og samlende parti med et godt omdømme.

Kilder:

Brønn, Peggy Simcic (2007): Relationship outcomes as determinants of reputation, Corporate Communications: An International Journal. 12, (4): 376-393.

Ja takk, send meg gjerne nye blogginnlegg!

Erna Solberg fokuserte på felleskap, kunnskap og demokratisk deltakelse i sin nyttårstale. Hun startet med å komme med et optimistisk budskap: ”Det ser lysere ut for Norge”. Solberg virket lettet over at norsk økonomi er på bedringens vei, og at de fleste er i arbeid etter omstillingskrisen i norsk oljesektor. Dette bidro også til et lite snev av egenreklame for regjeringen. Det er optimisme: Vi kan begynne å se fremover. Regjeringen har klart seg bra, og ikke minst kommet over en hektisk høst med valg og forhandlinger om partisamarbeid. Det er all grunn til å se lyst på den nærmeste fremtiden. ”Flere familier kan gå inn i det nye året med trygghet og optimisme.”

Gjennom hele talen hørte vi en optimistisk stemme med et optimistisk budskap som søker å virke motiverende. Og hva er det Solberg ønsker å motivere til?

Solberg lot tanken om et sterkt felleskap og ”sammen for et bedre samfunn”, gå som en rød tråd gjennom hele talen (gr. anafor). Hun sa: ”I Norge er vi vant til å dra lasset sammen når det trengs”. Med dette sikter hun til flere forhold.

Som den landsmoderen Erna Solberg etter hvert har blitt, er det et tema som hun overraskende nok utelot, nemlig: #metoo-kampanjen. Solberg kunne – som et ideal på en vellykket kvinnelig lederskikkelse og som mange kvinner ser opp til – valgt å invitere til nærhet og tilstedeværelse ved å trekke frem noen velvalgte ord omkring dette temaet.

I tillegg til å nevne at færre står utenfor arbeidslivet og norsk økonomi går bedre, sa Solberg også at ”vi er ikke helt i mål, men må jobbe videre”. Hun hadde en sterk appell og dedikasjon til gründere og næringsliv som hun ser for seg vil bidra til å skape nødvendige verdier. Hun forklarer dette ved at: ”En stor offentlig sektor krever en stor verdiskapning i næringslivet. Ellers er det ikke bærekraftig”. Slik prøver Solberg å skape en felles forståelse for et skattesystem som bidrar til økt investeringsvilje, nye gründerforetak og et blomstrende næringsliv (gr. logos). ”Vi må stå sammen”, altså: Vi må gi og ta. Vi – arbeidstakerne – må være flinke til å jobbe og godta moderate lønnsoppgjør, og næringslivet må sørge for å skaffe jobbene. Dermed er det rettferdig med et skattesystem som kan gi stabile næringer. På den måten kan vi komme oss ut av kriser i arbeidslivet, slik oljekrisen har vært, og ikke minst skape et bærekraftig velferdssamfunn.

Verdiene Solberg legger vekt på er utvikling av ytringsfrihet, utdanning og vitenskap, som alle bygger opp om et sterkere felleskap. Vi som bor i dette landet må jobbe sammen for å oppnå effekten av disse verdiene.

Hun sa at vi fortsatt skal arbeide for å bekjempe radikalisering og voldelige handlinger. Hun løftet frem en ungdomsskole i Fredrikstad som har utviklet et eget skoleopplegg der kunnskap og åpen debatt er en god måte å motarbeide radikaliserte ideer på. ”Det kan mange lære av. Vi må bygge opp motstandskraften hos hver enkelt ungdom mot de som lokker med enkle løsninger på vanskelige problemer.” Det dreier seg ikke bare om bekjempelse av voldelige handlinger, men aktiv deltakelse i vårt demokratiske samfunn.

Les også (publisert i dagensperspektiv.no): Fornuftig uenighet og retorisk medborgerskap

Hun takket dessuten modige nye stemmer fra innvandrermiljøene som gjør tøffe valg og tør å stå frem mot negativ sosial kontroll. Det er et legitimt ønske om ytringsfrihet og frihet til å utvikle seg selv, på lik linje med andre norske kvinner. Samtidig henvendte seg hun til innvandrerforeldre, og setter seg i deres sted (gr probare): ”Jeg vet dere er glad i barna deres.”. Det er ikke formaninger Solberg kommer med, men snarere vennligsinnet og opplysende kommunikasjon for å motivere til samhandling og endring. ”Derfor håper jeg at dere også kan se hvor viktig det er å gi dem tillit. La dem prøve, feile og vokse. Være mer opptatt av at de har det bra, enn hva andre måtte mene. Da vil barna deres klare seg bra i det norske samfunnet”.

Som den landsmoderen Erna Solberg etter hvert har blitt, er det et tema som hun overraskende nok utelot, nemlig: #metoo-kampanjen. Saken har skapt sterke følelser, og omfatter mange, ikke minst landets nest største parti. Solberg kunne – som et ideal på en vellykket kvinnelig lederskikkelse og som mange kvinner ser opp til – valgt å invitere til nærhet og tilstedeværelse ved å trekke frem noen velvalgte ord omkring dette temaet. Men hun vet at det er en sak som splitter, og hennes røst er i dette øyeblikket et redskap for å skape et motivasjon til å stå sammen. Hennes utfordringer fremover er våre felles utfordringer, og de er langt større en personlige forhold.

Omstillingene er ikke slutt. Derimot løftet Solberg dette frem som et av sine viktigste poenger: arbeidsplassene endres fortløpende, ny teknologi kommer til og det er økte utfordringer innen klima. Det er derfor vi må stå sammen. ”Dette trenger vi for å skape et godt Norge, gjennom store omveltninger.” Hun krediterte også et velfungerende kongepar og kongefamilie som representerer det bestandige og gir oss inspirasjon. De viser vei mot å glede seg over nye endringer. Og det er der Solberg vil ha oss: At vi gleder oss i fellesskap – over en lys fremtid som vi sammen skaper for Norge (gr.patos).

Kilder:

–Statsministerens nyttårstale

Ja takk, jeg vil melde meg på nyhetsbrev og få nye blogginnlegg tilsendt!

Skoleverket i Norge jobber med å få satt enda større fokus på retorisk medborgerskap i de nye planlagte læreplanene. Målet er å øke den retoriske kompetansen til norske elever slik at de skal kunne delta aktivt i samfunnsdebatten og bli aktive medborgere, som jo er en viktig del av demokratiet.

Deliberativt demokrati og det gode motargumentet

Tanken om det deliberative demokratiet har vært en hot trend innen forskning på politisk kommunikasjon. Dette handler om demokratiet som noe mer enn bare et styringssett. Demokratiet skal ideelt sett være en offentlig samtale om avgjørelser og veien fremover. En videreutvikling av dette er idéen om den retoriske medborgeren.

Professor i retorikk Christian Kock, Københavns universitet mener at dette ikke bare handler om individet som aktiv deltaker i demokratiet. Det handler i like stor grad om hva slags informasjon medborgerne får, og gjør krav på.

I et representativt demokrati hvor vi velger ledere og representanter mener Kock at vi må stille helt spesifikke krav til informasjonen vi mottar og samtidig være kritisk til om den informasjonen fyller disse kriteriene. Et av disse kravene er at «politikere skal svare redelig på kritiske motargumenter», og utgangspunktet for det er grunnideen om at det ofte er relevante argumenter av en viss vekt på begge sider av en sak.

Det handler derfor ikke om et entydig sant eller falskt, eller som Kock selv skriver: «det er ikke mulig å nå frem til en objektiv avklaring av hvem som har rett». Sannheten ligger i diskusjonene og debattene.

«Fornuftig uenighet»

I et samfunn der sosiale medier styrer mye av nyhetsstrømmen, har retorisk medborgerskap stor betydning.

Når vi bevisst velger våre egne nyheter (ekkokammer), stenger vi også ute motargumentet. Det blir en konstant bekreftelse på vårt eget verdensbilde. Ved ikke å åpne opp for debatt, men kalle alle motstridende syn for «propaganda», «falske nyheter» eller bare «løgn», tar vi et steg bort fra det deliberative demokratiet. I stedet for å gjøre et forsøk på å oppnå det Kock kaller «fornuftig uenighet» så gjør vi sannhet om til noe som er subjektivt sant eller galt.

Dessuten er det aktuelt å reflektere over hvilke implikasjoner det «postfaktuelle» samfunnet burde ha for politisk kommunikasjon.

Det er på tide å stille krav til den informasjonen vi får, og omfavne tanken om fornuftig uenighet. Et av rådene fra klassisk retorikk er å komme motstanderens argument i forkjøpet – ikke vende det døve øret til.

Og dermed blir det desto viktigere å hente inn igjen ideen om et retorisk medborgerskap, hvor medborgerne er i stand til å stille seg kritisk til kildene, kunne tolke ulike typer informasjon og ikke minst delta i samfunnsdebatten. Derfor sier vi ja takk til mer av dette i grunnskole og videre utdanningsløp.

Kilder:

-Kristian Kock: https://www.retorikforlaget.dk/gode-argumentations-anatomi/

Ja takk, jeg vil melde meg på nyhetsbrev og få nye blogginnlegg tilsendt!

En alt for høy andel av både menn og kvinner opplever å bli fanget i forhold som på ulike måter er skadelige. De utsettes nesten daglig for fysisk eller verbal terrorisme av den personen de trodde står dem nærmest, og i mange tilfeller er ikke veien ut av situasjonen en reell mulighet. De sier ikke fra, de roper ikke om hjelp, de rømmer ikke. Hvem som helst kan bli utsatt for vold, voldtekt og manipulasjon, men for de som rammes, føles det ofte som om de selv er skyld i de handlingene som ødelegger dem. Hvordan kan et menneske kues til å ikke kjempe for sin egen trygghet?

Personer som utøver denne typen terrorisme kan velge å bruke ulike strategier, men de fleste fungerer stort sett på samme måte: De gjør deg til skurken.

Frykten

”Terror” kan virke å være et nøkkelord i denne diskusjonen. Frykten for videre og potensielt verre misbruk kan ha en paralyserende effekt, og slik hindre en ellers naturlig motreaksjon. Om hun beskylder deg for utroskap når du vil ta en kaffe med venner, hvordan vil hun reagere om du forsøker å forlate henne? Og om han klyper under bordet når du takker ja til et ekstra glass vin i middagsselskapet, hvordan vil han reagere om du prøver å dra? Personer som utøver denne typen terrorisme kan velge å bruke ulike strategier, men de fleste fungerer stort sett på samme måte: De gjør deg til skurken. ”Se hva du får meg til å gjøre”. ”Tror du jeg vil skade deg?”. ”Du aner ikke hvor heldig du er som har meg”. ”Om du hadde vært bedre, hadde ikke dette skjedd”. ”Du fortjener dette”.

Det konstituerende språket

Hvert ord i våre vokabularer har en eller flere denotasjoner og flere konnotasjoner. Denotasjoner kan vi tenke på som ordbokdefinisjoner; forestillinger og beskrivelser av den tingen i verden ordet refererer til. Konnotasjoner, derimot, er verdiladninger og assosiasjoner som tillegges ordene gjennom bruk over tid. Slik kan ordenes denotasjon endres over tid, og slik kan visse ord bli tabubelagt, på grunn av negative ladninger. Hvordan kan et ord bli farlig? Det er jo bare bokstaver på papir eller lydbølger i luften.

På samme måte kan misbrukere bruke språket til å skape en virkelighet overfor sine partnere hvor offeret blir skurken. Verbal terror kan derfor være den virkelige fienden i et slikt forhold.

Gjennom språket produserer og befester vi ulike verdensbilder overfor hverandre, og slik, ved å komme til enighet om hvordan vi skal forstå verden kollektivt, kan vi ta bestemte saker og ting for gitt når vi samtaler. Dette gjør vi automatisk for å gjøre kommunikasjonen enklere. Ettersom vi går gjennom livet, møter vi og lar oss farge av mange slike verdensbilder, og gjennom gjentatt bruk av visse formuleringer og visse ord, kan vi bidra til å gjøre visse oppfatninger av verden naturlige. Slik skaper, eller konstituerer, språket virkeligheter. Ordet barnesykdom, for eksempel, kan la oss se sykdommene som nødvendige, vanlige og ufarlige, selv om virkeligheten forteller oss at flere av disse barnesykdommene har relativt høy dødelighetsrate. Ved å kalle meslinger en barnesykdom, skaper vi en virkelighet hvor meslinger ikke svekker og dreper, men gjør oss sterkere.

Det er gjennom språket at de lar deg tro at du fortjener alt sammen.

På samme måte kan misbrukere bruke språket til å skape en virkelighet overfor sine partnere hvor offeret blir skurken. Verbal terror kan derfor være den virkelige fienden i et slikt forhold. Det er gjennom språket at hun lar deg tro at det er din feil om hun slår deg. Det er gjennom språket at de lar deg tro at du fortjener alt sammen. Fordi hun daglig beskylder deg for å være typen til å begå utroskap, tror du at du fortjener at hun slår. Fordi han daglig kaller deg hore, tror du at det er din skyld om han tvinger seg på deg. Fordi hun daglig forteller deg at vennene dine ikke er verdt å bruke tid på, tror du at du ikke har noe annet sted å gå. Daglig utøver de makt og skaper frykt gjennom språket de bruker overfor sine partnere. De maler en virkelighet som ikke er sann, og lar ofrene tro at de fortjener det de får hos dem. Det ligger kanskje mer makt i det enn i slagene, fordi fienden på innsiden er den verste.

Derfor skal vi ikke undervurdere det verbale misbruket som finnes i mange relasjoner. Selv om han ikke har blåmerker eller ukentlige turer til legevakten, betyr ikke det at han ikke lever i et skadelig forhold. Verbalt misbruk skaper skammen, frykten og selvhatet som hindrer ofre i å fortelle om det de blir utsatt for. Derfor må vi bidra til å skape oppmerksomhet rundt denne typen språklig maktutøvelse, og vise verden at skammen, frykten og selvhatet ikke egentlig er begrunnet, uansett hvor virkelig det føles.

Kilder:

– Blakar, Rolv M. (2006) Språk er makt (7. utgave), Oslo: Pax forlag

– Rommetveit, Ragnar (1992) Språk, tanke og kommunikasjon – Ei innføring i språkpsykologi og psykolingvistikk (5. utgave) Oslo: Universitetsforlaget

-Asdal, K.; Berge, K. L.; Gammelgaard, K.; Gundersen, T. R.; Jordheim,
H.; Rem, T.; Tønnesson, J. L. (2008): Å lese tekster historisk. Oslo: Universitetsforlaget.

Retorika er et kommunikasjonsbyrå med spisskompetanse på retorikk og brukervennlig kommunikasjon. Vi hjelper virksomheter med å nå ut med budskapet sitt, og kan bidra med operativ kommunikasjonsbistand, kurs og rådgivning. Om du ønsker å kontakte oss, ring oss på 90946063.

Ja takk, jeg vil melde meg på nyhetsbrev og få nye blogginnlegg tilsendt!