Tillit, omdømme, politikk og sånt

www.retorika.no

BI-forsker Peggy Brønn er tydelig på at gode relasjoner skaper et godt omdømme, og relasjonsbygging er dermed et viktig verktøy for virksomheter som ønsker å bli likt. Man skulle tro dette også gjelder for politiske partier.

Mens det nå stormer rundt tidligere Sp-leder Liv Signe Navarsete som på sin side er krenket av en ubehagelig sms fra sine egne, ulmer stormen i stillhet rundt politikerkollega og kulturminister Trine Skei Grandes egne feiltrinn. Enn så lenge.

Venstre har i lang tid hatt et altomfattende identifikasjonsproblem og fremstått som et splittet parti, men det var en energisk, tydelig og samlende partileder som talte under Venstres landsmøte i sist helg. For det er ingen tvil om at Venstre har hatt store utfordringer med å samle seg rundt partiets fremtid.

Om ikke Skei Grande selv har vilje og evne til å åpne seg, spørs det om hun er i stand til å bygge den tilliten hun trenger


Derfor var det viktig for partilederen å ha en stemmesamlende retorikk. Hun argumenterte for regjeringsdeltakelse, ved å vise til at Venstre får gjennomslag for sin politikk. En politikk de fleste medlemmene av Venstre kan samles om. 
I forhold til fjorårets tale var det langt mindre følelser, men heller logiske argumenter som forsvarte Venstres valg om regjeringsdeltakelse. Ved å vise til Jeløya plattformen der Venstre har fått gjennomslag for en grønnere, rausere og mer sosialliberal politikk. Gjennomslag som utgjør en blågrønn regjering, og forslag de aldri fikk gjennom med en rødgrønn regjering.

Les også: Slik fremmer du et troverdig budskap

Det overordnede budskapet til Skei Grande er at Venstre ikke lenger skal stå på siden av norsk politikk, men vil være en del av fremtiden. For å få til dette må de stå samlet bak en borgerlig regjering. Det store spørsmålet er om talen er med på å flytte stemmer til Venstre, og om Trine fortsatt har troverdighet i lys av de siste tids rykter, hvilket hun ikke tok stilling til i talen.  

Gode relasjoner kan ikke bygges opp over natten, men tar lang tid å utvikle. I hvilken grad Trine Skei Grande nå er i stand til å beholde integritet og tillit hos sine egne velgere og internt i regjeringssamarbeid, gjenstår å se. Å bygge tillit handler om den ene partens vilje og evne til å åpne seg for den andre parten i relasjonen. Om ikke Skei Grande selv har vilje og evne til å åpne seg, spørs det om hun er i stand til å bygge den tilliten hun trenger fremover for å bygge et solid og samlende parti med et godt omdømme.

Kilder:

Brønn, Peggy Simcic (2007): Relationship outcomes as determinants of reputation, Corporate Communications: An International Journal. 12, (4): 376-393.

Ja takk, send meg gjerne nye blogginnlegg!

 

Tre raske tips til en vellykket salgspresentasjon

www.retorika.no

Du har en tjeneste eller produkt du vil selge og har fått muligheten til å komme på et møte med den fremtidige kunden. Hvordan holder du en salgspresentasjon som selger?

Engasjer lytterne

Bruk litt tid på å lage en presentasjon med godt design, som inneholder grafiske elemeneter og fakta som er enkle å oppfatte. Lytterne dine vil dermed komme til å forstå hva du sier og huske mye av det du har sagt.

Skap også en presentasjon som er motiverende. De får lytterne dine til å ta raske beslutninger om kjøp. Finn ut av hvilke behov kundene har og hva som skal til for at virkelig blir interessert.

Skap fokus

Presentasjonen må være reell og sann, slik at du kan presentere data på en ærlig måte. Hver påstand bør være grundig faktasjekket, nøyaktig og ikke misvisende. Det gir deg troverdighet og et sterkt grunnlag når du viser det du vil selge.

Gode presentasjoner inneholder minimal informasjon. All informasjon som ikke er 100 % relevant er tatt bort, og det samme med informasjonsstøy – slik som fancy overganger på PP-presentasjonen og unødvendige bilder. Det som er igjen er bare informasjon som er handlingsorientert og som driver kundene mot en avgjørelse om kjøp.

Snakk til hjertet

Ta med gode historier som snakker til hjertet og eksempler som kan illustrere poengene du har. På den måten kan du hjelpe lytterne til å skape en emosjonell tilknytning til budskapet.

En virkelig god historie tar lytterne med på en emosjonell reise som får dem til å føle at det du tilbyr vil bidra til nå målene sine, som f.eks. økt salg, økt kundemasse, større mediedekning osv. Og de får følelsen av at de bare MÅ ha det.

Det gjelder å finne ut hva de har behov for, vise de veien til suksess og trykke på de riktige knappene.

Lykke til!

 

Ja takk, jeg vil melde meg på nyhetsbrev og få nye blogginnlegg tilsendt!

 

Tips til et godt intervju i brukerundersøkelser

retorika.no

Å lytte til hvordan brukerne dine opplever deg og dine tjenester, er selvsagt lurt. Skal du innhente informasjon fra brukerne dine, er det lurt å tenke gjennom hvordan du skal gjennomføre denne prosessen. Her er noen tips til hva du bør tenke på ved et kvalitativt intervju:

Før du velger informanter til et intervju, bør du lage en intervjuguide som inneholder alle spørsmålene du vil spørre dem om. Dersom du undersøker hvordan kommunikasjonen bør se ut, kan disse spørsmålene for eksempel gjelde forventninger, fordommer eller erfaringer.

På grunn av såkalte demand characteristics, vil forsøkspersoner forsøke å svare i tråd med det utspørreren ønsker å få vite, og det kan påvirke svarene.

Ønsker du å brukerteste et kommunikasjonsmedium, kan de forholde seg til opplevelsen og inntrykket de får. Her er det viktig å huske at du bør formulere spørsmålene så nøytralt som mulig, så du ikke legger føringer på svarene:

På grunn av såkalte demand characteristics, vil forsøkspersoner forsøke å svare i tråd med det utspørreren ønsker å få vite, og det kan påvirke svarene. Spør du for eksempel ”hvor enkelt var det å finne fram”, kan det gjøre at informantene vil bruke enkelt i svaret sitt også, selv om de kanskje helst ville brukt vanskelig. Spør heller ”hvordan gikk det å finne fram”, og unngå vurderingsord i spørsmålene dine.

Les også: Fokusgrupper – hva, hvorfor og hvordan?

Pass også på rekkefølgen, slik at overgangene føles naturlige, men samtidig på en sånn måte at forrige spørsmål ikke skaper assosiasjoner som kan virke førende på det neste.

Når du har laget en intervjuguide, kan det være lurt å samle en pilotgruppe du kan teste spørsmålene på. Disse skal ikke gi deg svar på spørsmålene, men kan hjelpe deg å finne ut om noen av spørsmålene er vanskelige å svare på, om noen spørsmål gir veldig korte svar, eller om noen spørsmål får like svar.

Her får du også estimert omtrent hvor lang tid det tar å gå gjennom intervjuet med en gruppe, slik at du kan forberede fokusgruppene på hvor lang tid de bør sette av når de skal være med på undersøkelsen. Derfor bør pilotgruppen ha like mange deltakere som hver fokusgruppe skal ha.

Da ser du også hvor godt det fungerer med det antallet du ser for deg. Blir det for mange, slik at kun noen få kommer til orde? Blir det for få, slik at du ikke får utfyllende og varierte nok svar?

Husk at mennesker i store grupper (ved gruppeintervjuer /fokusgrupper) kan vise det som kalles gruppepolarisering, og gi mer ekstreme responser enn de ville gjort om de var alene. Risikoen for denne effekten er større med større grupper, særlig om de skal forsøke å komme til enighet.

Lykke til!

Kilder:

-Alcock, J. & Sadava, S. (2014): An Introduction to Social Psychology: Global Perspectives. London: SAGE Publications Ltd.

-Tjora, A. (2012): Kvalitative forskningsmetoder i praksis (2. utgave). Oslo: Gyldendal Akademiske Forlag.

-Egne erfaringer med brukerintervjuer.

Ja takk, jeg vil melde meg på nyhetsbrev og få nye blogginnlegg tilsendt!

 

Felleskap, demokratisk deltakelse og retorisk medborgerskap

retorika.no

Erna Solberg fokuserte på felleskap, kunnskap og demokratisk deltakelse i sin nyttårstale. Hun startet med å komme med et optimistisk budskap: ”Det ser lysere ut for Norge”. Solberg virket lettet over at norsk økonomi er på bedringens vei, og at de fleste er i arbeid etter omstillingskrisen i norsk oljesektor. Dette bidro også til et lite snev av egenreklame for regjeringen. Det er optimisme: Vi kan begynne å se fremover. Regjeringen har klart seg bra, og ikke minst kommet over en hektisk høst med valg og forhandlinger om partisamarbeid. Det er all grunn til å se lyst på den nærmeste fremtiden. ”Flere familier kan gå inn i det nye året med trygghet og optimisme.”

Gjennom hele talen hørte vi en optimistisk stemme med et optimistisk budskap som søker å virke motiverende. Og hva er det Solberg ønsker å motivere til?

Solberg lot tanken om et sterkt felleskap og ”sammen for et bedre samfunn”, gå som en rød tråd gjennom hele talen (gr. anafor). Hun sa: ”I Norge er vi vant til å dra lasset sammen når det trengs”. Med dette sikter hun til flere forhold.

Som den landsmoderen Erna Solberg etter hvert har blitt, er det et tema som hun overraskende nok utelot, nemlig: #metoo-kampanjen. Solberg kunne – som et ideal på en vellykket kvinnelig lederskikkelse og som mange kvinner ser opp til – valgt å invitere til nærhet og tilstedeværelse ved å trekke frem noen velvalgte ord omkring dette temaet.

I tillegg til å nevne at færre står utenfor arbeidslivet og norsk økonomi går bedre, sa Solberg også at ”vi er ikke helt i mål, men må jobbe videre”. Hun hadde en sterk appell og dedikasjon til gründere og næringsliv som hun ser for seg vil bidra til å skape nødvendige verdier. Hun forklarer dette ved at: ”En stor offentlig sektor krever en stor verdiskapning i næringslivet. Ellers er det ikke bærekraftig”. Slik prøver Solberg å skape en felles forståelse for et skattesystem som bidrar til økt investeringsvilje, nye gründerforetak og et blomstrende næringsliv (gr. logos). ”Vi må stå sammen”, altså: Vi må gi og ta. Vi – arbeidstakerne – må være flinke til å jobbe og godta moderate lønnsoppgjør, og næringslivet må sørge for å skaffe jobbene. Dermed er det rettferdig med et skattesystem som kan gi stabile næringer. På den måten kan vi komme oss ut av kriser i arbeidslivet, slik oljekrisen har vært, og ikke minst skape et bærekraftig velferdssamfunn.

Verdiene Solberg legger vekt på er utvikling av ytringsfrihet, utdanning og vitenskap, som alle bygger opp om et sterkere felleskap. Vi som bor i dette landet må jobbe sammen for å oppnå effekten av disse verdiene.

Hun sa at vi fortsatt skal arbeide for å bekjempe radikalisering og voldelige handlinger. Hun løftet frem en ungdomsskole i Fredrikstad som har utviklet et eget skoleopplegg der kunnskap og åpen debatt er en god måte å motarbeide radikaliserte ideer på. ”Det kan mange lære av. Vi må bygge opp motstandskraften hos hver enkelt ungdom mot de som lokker med enkle løsninger på vanskelige problemer.” Det dreier seg ikke bare om bekjempelse av voldelige handlinger, men aktiv deltakelse i vårt demokratiske samfunn.

Les også (publisert i dagensperspektiv.no): Fornuftig uenighet og retorisk medborgerskap

Hun takket dessuten modige nye stemmer fra innvandrermiljøene som gjør tøffe valg og tør å stå frem mot negativ sosial kontroll. Det er et legitimt ønske om ytringsfrihet og frihet til å utvikle seg selv, på lik linje med andre norske kvinner. Samtidig henvendte seg hun til innvandrerforeldre, og setter seg i deres sted (gr probare): ”Jeg vet dere er glad i barna deres.”. Det er ikke formaninger Solberg kommer med, men snarere vennligsinnet og opplysende kommunikasjon for å motivere til samhandling og endring. ”Derfor håper jeg at dere også kan se hvor viktig det er å gi dem tillit. La dem prøve, feile og vokse. Være mer opptatt av at de har det bra, enn hva andre måtte mene. Da vil barna deres klare seg bra i det norske samfunnet”.

Som den landsmoderen Erna Solberg etter hvert har blitt, er det et tema som hun overraskende nok utelot, nemlig: #metoo-kampanjen. Saken har skapt sterke følelser, og omfatter mange, ikke minst landets nest største parti. Solberg kunne – som et ideal på en vellykket kvinnelig lederskikkelse og som mange kvinner ser opp til – valgt å invitere til nærhet og tilstedeværelse ved å trekke frem noen velvalgte ord omkring dette temaet. Men hun vet at det er en sak som splitter, og hennes røst er i dette øyeblikket et redskap for å skape et motivasjon til å stå sammen. Hennes utfordringer fremover er våre felles utfordringer, og de er langt større en personlige forhold.

Omstillingene er ikke slutt. Derimot løftet Solberg dette frem som et av sine viktigste poenger: arbeidsplassene endres fortløpende, ny teknologi kommer til og det er økte utfordringer innen klima. Det er derfor vi må stå sammen. ”Dette trenger vi for å skape et godt Norge, gjennom store omveltninger.” Hun krediterte også et velfungerende kongepar og kongefamilie som representerer det bestandige og gir oss inspirasjon. De viser vei mot å glede seg over nye endringer. Og det er der Solberg vil ha oss: At vi gleder oss i fellesskap – over en lys fremtid som vi sammen skaper for Norge (gr.patos).

Kilder:

Statsministerens nyttårstale


Ja takk, jeg vil melde meg på nyhetsbrev og få nye blogginnlegg tilsendt!

 

Retorisk medborgerskap – hvorfor det?

www.retorika.no

Skoleverket i Norge jobber med å få satt enda større fokus på retorisk medborgerskap i de nye planlagte læreplanene. Målet er å øke den retoriske kompetansen til norske elever slik at de skal kunne delta aktivt i samfunnsdebatten og bli aktive medborgere, som jo er en viktig del av demokratiet.

Deliberativt demokrati og det gode motargumentet

Tanken om det deliberative demokratiet har vært en hot trend innen forskning på politisk kommunikasjon. Dette handler om demokratiet som noe mer enn bare et styringssett. Demokratiet skal ideelt sett være en offentlig samtale om avgjørelser og veien fremover. En videreutvikling av dette er idéen om den retoriske medborgeren.

Professor i retorikk Christian Kock, Københavns universitet mener at dette ikke bare handler om individet som aktiv deltaker i demokratiet. Det handler i like stor grad om hva slags informasjon medborgerne får, og gjør krav på.

I et representativt demokrati hvor vi velger ledere og representanter mener Kock at vi må stille helt spesifikke krav til informasjonen vi mottar og samtidig være kritisk til om den informasjonen fyller disse kriteriene. Et av disse kravene er at «politikere skal svare redelig på kritiske motargumenter», og utgangspunktet for det er grunnideen om at det ofte er relevante argumenter av en viss vekt på begge sider av en sak.

Det handler derfor ikke om et entydig sant eller falskt, eller som Kock selv skriver: «det er ikke mulig å nå frem til en objektiv avklaring av hvem som har rett». Sannheten ligger i diskusjonene og debattene.

«Fornuftig uenighet»

I et samfunn der sosiale medier styrer mye av nyhetsstrømmen, har retorisk medborgerskap stor betydning.

Når vi bevisst velger våre egne nyheter (ekkokammer), stenger vi også ute motargumentet. Det blir en konstant bekreftelse på vårt eget verdensbilde. Ved ikke å åpne opp for debatt, men kalle alle motstridende syn for «propaganda», «falske nyheter» eller bare «løgn», tar vi et steg bort fra det deliberative demokratiet. I stedet for å gjøre et forsøk på å oppnå det Kock kaller «fornuftig uenighet» så gjør vi sannhet om til noe som er subjektivt sant eller galt.

Dessuten er det aktuelt å reflektere over hvilke implikasjoner det «postfaktuelle» samfunnet burde ha for politisk kommunikasjon.

Det er på tide å stille krav til den informasjonen vi får, og omfavne tanken om fornuftig uenighet. Et av rådene fra klassisk retorikk er å komme motstanderens argument i forkjøpet – ikke vende det døve øret til.

Og dermed blir det desto viktigere å hente inn igjen ideen om et retorisk medborgerskap, hvor medborgerne er i stand til å stille seg kritisk til kildene, kunne tolke ulike typer informasjon og ikke minst delta i samfunnsdebatten. Derfor sier vi ja takk til mer av dette i grunnskole og videre utdanningsløp.

Kilder:

-Kristian Kock: https://www.retorikforlaget.dk/gode-argumentations-anatomi/


Ja takk, jeg vil melde meg på nyhetsbrev og få nye blogginnlegg tilsendt!

 

Fokusgrupper – hva, hvorfor og hvordan?

retorika.no

Jobber du med utvikling av nettsteder eller andre former for eksternkommunikasjon, må du til enhver tid kjenne til brukeropplevelsene. Brukernes meninger er nødvendige og gir oss et nytt perspektiv, og som bidrar positivt til videreutvikling av virksomhetens potensiale.

Å samle inn erfaringer og synspunkter fra brukerne kan gjøres på flere måter – man kan for eksempel ha intervjuer, bruke spørreskjema – eller danne fokusgrupper.

Fokusgrupper er altså en smart og effektiv måte å skaffe deg informasjon om brukernes behov.


Hva er fokusgrupper?

Fokusgrupper er en intervjuform som foregår i grupper, hvor spørsmålene ikke stilles til én person, men til en samling informanter. Ulike temaer tas opp på samme måte som i vanlige intervjuer, men i fokusgruppen får informantene mulighet til å reflektere i samspill med andre synspunkter enn sine egne.

Derfor kan diskusjon i grupper være med på å få frem flere sider av saken, og generere mer innsikt enn vanlige intervjuer. Fokusgrupper er altså en smart og effektiv måte å skaffe deg informasjon om brukernes behov.

Hvorfor fokusgrupper?

Fokusgrupper tilbyr en effektiv innsamling av mye materiale, fordi man får tatt flere fluer i én smekk. På denne måten fungerer metoden ikke bare kvalitativt, men den får også kvantitativ verdi, fordi vi får undersøkt meninger fra et representativt utvalg mennesker.

Gruppediskusjoner kan dessuten virke som en mindre truende situasjon enn intervjuer hvor man er alene med personen som stiller spørsmål, og informantene kan våge å være mer åpne. Dette kan også slå motsatt vei dersom informantene er beskjedne eller synes det er ubehagelig å ytre meningene sine foran andre.

Hvordan gjennomføre fokusgrupper?

Antallet informanter må balanseres med hvor lang tid du har til undersøkelsene, hvor mange spørsmål du har, og hvor stort kvantitativt utvalg du ønsker å dekke. Det bør være minst to grupper med tre informanter hver, slik at du i alle fall har to ulike konstellasjoner å sammenligne, og en gruppe med mer enn bare to ulike synspunkter.

Les også: Hvorfor bruker vi tekstanalyse i klarspråksprosjekter?

Pass på å forholde deg til beskrivelsen av målgruppen når du velger informanter, og samle et balansert utvalg innen alder, kjønn og sosial gruppe, så du får meninger fra begge ytterpunkter, og fra flere hold i midten også. Blir det flere av én type informanter, kan det være med på å påvirke resultatet, fordi deres synspunkter blir en majoritet. Det kan få andre informanter til å ville svare likt, for ikke å være i mindretall.

Når du skal holde fokusgrupper, er mange faktorer som kan påvirke svarene du får. Gjør du en innsats for å holde spørsmålene, gruppekonstellasjonene og forholdene så nøytrale som mulig, kan fokusgrupper vise seg å være en svært givende forskningsmetode som altså gir deg svært grundige og relevante funn.

Alt dette kan hjelpe deg svært godt på veien mot brukervennlige kommunikasjonsløsninger, laget på målgruppens premisser.

Kanskje blir det din nye favoritt?

Kilder:

-Alcock, J. & Sadava, S. (2014): An Introduction to Social Psychology: Global Perspectives. London: SAGE Publications Ltd.

-Tjora, A. (2012): Kvalitative forskningsmetoder i praksis (2. utgave). Oslo: Gyldendal Akademiske Forlag.

-Egne erfaringer med fokusgrupper.

Retorika er et kommunikasjonsbyrå med spisskompetanse på retorikk og brukervennlig kommunikasjon. Vi hjelper virksomheter med å nå ut med budskapet sitt, og kan bidra med operativ kommunikasjonsbistand, kurs og rådgivning. Om du ønsker å snakke med oss, kontakt oss på 90946063.

Ja takk, jeg vil melde meg på nyhetsbrev og få nye blogginnlegg tilsendt!

 

Snakker nettroll samme språk?

www.retorika.no

I kommentarfeltet får vi mulighet til å utøve vår ytringsfrihet, dele kunnskap og utvikle debattene. Men her spres det også hatefulle ytringer, noen ganger helt uprovosert.

Vi har analysert kommentarene på Sophie Elises offisielle facebookside og bloggen til programleder, gründer og risikoanalytiker Kjell-Ola Kleiven, for å undersøke hva som kan være felles for nettrollene, språklig sett. Her er våre refleksjoner.

Tematikk på avveier

Både Sophie Elise og Kleiven blogger begge om sine personlige liv, men også aktuelle samfunnstemaer som opptar dem. Kleivens blogg har dessuten en overvekt av faglig innhold, særlig innen svindel og risiko. Man skulle derfor tro at hetsen de mottar kritiserer deres holdninger, deres perspektiver og deres fokusområder – det de tematiserer og problematiserer i offentlighet.

Men det gjør de ikke. Både Sophie Elise og Kleiven mottar hets som går på utseende eller bekledning.

Når nettrollet skriver ”Du kunne sikkert vært litt pen om ikke nesen din var så stor” til Kjell-Ola Kleiven, blir han ikke kritisert for det han fremmer som sitt budskap, men på det han er.

Kritikken i netthets vender seg mot person framfor sak, og det kan hende det er derfor det gjør ekstra vondt. Likevel, vi vet alle at når vi offentliggjør oss selv og våre meninger, er vi fritt vilt for motstridende meninger og motargumenter, men hvorfor er hetsen så annerledes?

Retoriske uskikker som rakker ned

Ulike retoriske uskikker virker å prege og kjennetegne netthetsen, som bidrar til å gjøre den både distinkt og smertefull. De er uskikker fordi de omgår våre normer for sunn, høflig debatt, og omgår derfor også sin funksjon som tilbakemelding, bidrag eller konstruktiv kritikk.

De mener ikke å kommentere et innlegg med ny innsikt eller andre perspektiver, og de inviterer ikke til videre argumentasjon. De er kommentarfeltets små, sure oppstøt – de har ingen funksjon utover å gi ubehag.

Retorisk uskikk: Spekulasjon i underliggende motiver

Spekulasjon i underliggende motiver innebærer at man tar spranget fra et ytret argument til generelle standpunkter og motiver som kan farge personens syn på saken.

Et eksempel på dette er når Sophie Elise forteller om hvor sint hun er på seg selv for å ikke like å trene, blir hun anklaget for å ha operert kroppen sin til et uoppnåelig ideal. Det er jo tross alt helt greit å ikke like treningen om man har idealkroppen fra før av.

Kropp og trening hører tett sammen i dag, men kroppen hennes behøver ikke nødvendigvis være motivet bak hennes uttalte holdning til trening.

Retorisk uskikk: Frontutvidelse

Her tar man spranget fra et utsagn eller argument til generelle standpunkter og motiver om andre temaer enn det aktuelle.

For eksempel fikk Sophie Elise en kommentar på et innlegg om hennes relasjon til andre bloggere, med tilhørende bilder av henne selv og en annen kvinnelig blogger, som spurte om hun bevisst spilte mindre på kropp etter at hun fikk kjæreste.

Det kunne vært et oppriktig spørsmål, men fordi det tar utgangspunkt i tematikken og bildene, og tar spranget til hennes holdninger på et annet tema, fungerer det som uskikk, og dermed også som hets.

Retorisk uskikk: Falsk dikotomi

Den falske dikotomien handler om at man feilaktig tolker to egenskaper som gjensidig utelukkende. En kvinne er for eksempel enten gravid eller ikke gravid – det er et korrekt dikotomi.

Kleiven ble etter et av sine programmer kalt ”glatt, vestkantgutt og klyse” i en kommentar, etterfulgt av ”jeg får mer sympati med svindleren enn deg”. Her tar nettrollet for gitt at man ikke kan være både vestkantgutt og sympatisk, som selvfølgelig ikke er tilfelle.

Nettrollene opptrer og snakker altså ganske likt. Heldigvis finnes det klare grenser for hva som er tillatt eller ikke, og nettmobbing kan anmeldes. Men ved å vite mer om nettrollene, kan vi håndtere dem bedre. Kjell-Ola Kleiven skriver: “Hva svarer man på slikt egentlig?” Svaret kan være enkelt: belys, søk kunnskap og forstå hvem og hva nettrollene er. Hev deg over dem. Og senk dem med ignoranse.

 

Kilder:

-Sophie Elises offentlige Facebookside (https://www.facebook.com/sophieelise.no/?pnref=lhc),

-Kjell-Ola Kleivens blogginnlegg om netthets (http://kleivenblogg.no/alt-som-er-feil-med-meg-og-litt-til/)

-Kock, C. E. J. (2012). Retoriske uskikke i offentlig debat – illustreret med eksempler fra prostitutionsdebatten. Rhetorica Scandinavica, (59)

Retorika er et kommunikasjonsbyrå med spisskompetanse på retorikk og brukervennlig kommunikasjon. Vi hjelper virksomheter med å nå ut med budskapet sitt, og kan bidra med operativ kommunikasjonsbistand, kurs og rådgivning. Om du ønsker å snakke med oss, kontakt oss på 90946063.

Ja takk, jeg vil melde meg på nyhetsbrev og få nye blogginnlegg tilsendt!

 

Hvorfor bruker vi tekstanalyse i klarspråksprosjekter?

www.retorika.no

Samtidig som mange klarspråkprosjekter i stor grad handler om å skape ny språkkultur og innføre nye, gjennomarbeidede tekster, er det et viktig steg i prosessen å bruke tid på å analysere bedriftens eksisterende tekster. Det er her grunnlaget for endring ligger. Tekstanalyse gir oss innsikt i hva som kommuniseres, og hvordan det kommuniseres. Slike analyser kommer i ulike formater, og avdekker ulike aspekter av samme tekst, men hva kan alle typer tekstanalyse hjelpe oss med i vårt arbeid med klarspråk?

Gjennom tekstanalyse kan du altså kartlegge tendenser som finnes i bedriftens eksisterende språkkultur, og påpeke dem.


Bli kjent med bedriftens eksisterende språkkultur

Når vi skal forsøke å skape ny språkkultur i en bedrift, vil det være svært lønnsomt for oss å kjenne til den språkkulturen som allerede finnes der. Da vet vi hvor skoen trykker, hvor oppmerksomheten deres ligger og hva som fungerer godt fra før av. Når du vet dette, blir det lettere for deg å kommunisere endringer, og det blir lettere for bedriften å svelge. Ulike former for tekstanalyse vil alle gi oss innsikt i hva som kommuniseres, og hvordan de velger å kommunisere det. Gjennom tekstanalyse kan du altså kartlegge tendenser som finnes i bedriftens eksisterende språkkultur, og påpeke dem. Når du kan eksemplifisere med utdrag fra deres egne tekster, vil både mangler, uheldige formuleringer og gode tendenser komme tydeligere til syne. Derfor blir det blir enklere å argumentere for endring mot mer klarspråklige tekster – du kjenner deres kultur for språk og tekst, og kan formidle endring på deres egne premisser.

Les også: Slik gjør du om lovspråk til klarspråk

Innsikt for kritikk

Kritikk kan være vanskelig å gi, fordi det er enda vanskeligere å motta. Vi ønsker helst ikke kritikk av arbeidet vårt, særlig ikke når vi har eierskap til det. Gjennom tekstanalyse bruker du en vitenskapelig utviklet, kvalitativ metode for å finne svake og sterke punkter i materialet. Presenterer du kritikken som funn, og er åpen om metoden som er brukt for å komme fram til dem, vil ikke kritikken virke like smertefull. Når den kommer på bakgrunn av vitenskapelig innsikt framfor synsing, er det enklere for bedriften å akseptere det som er litt vondt å høre, og den blir også enklere for deg å formidle. Viser du også hvordan du har kommet fram til funnene ved å være åpen om metoden, gir du også bedriften mulighet til å stille spørsmål ved funnene, uten at de føler behov for å måtte forsvare tekstene sine.

Presenterer du kritikken som funn, og .. den kommer på bakgrunn av vitenskapelig innsikt framfor synsing, er det enklere for bedriften å akseptere..


Hva fungerer allerede godt?

Når du analyserer bedrifters eksisterende tekstmateriale, er det viktig at du også husker å presentere de funnene du opplever som positive. Peker du på gode tendenser med deres egne eksempler, skapt i deres egen tekstkultur, kan det være enklere for bedriften å forstå og realisere hvordan tekstene bør se ut i deres nye, mer klarspråklige språkprofil. Eksempler som er hentet fra fullførte, vellykkede klarspråkprosjekter kan virke vanskelige å strekke seg etter. Bruker du bedriftens egne styrker som eksempler, kan idealet virke mer oppnåelig, og prosjektet mer gjennomførbart.

Les også: Hvordan lykkes med klarspråksprosjekter?

Hva konsentrerer de seg om å få sagt?

Gjennom tekstanalyse får du ikke bare innsikt i språkkulturen og deres unike formuleringer. Du får også en bedre forståelse av innholdet. Når du analyserer bedriftens eksisterende tekster, blir du bedre kjent med hva de gjerne ønsker å fortelle på ulike plattformer og i ulike situasjoner. Noen ganger kan det bety at du blir bedre kjent med bedriftens verdier og tjenester. I andre tilfeller kan det være at du oppdager styrker og svakheter også i innholdet. Kommuniserer de det leseren vil og må vite, eller bare det som er viktig for dem å formidle? Får de fram budskapet der man forventer å finne det? Kommer det tydelig fram hvem bedriften er, og hvilke verdier de har? Finnes det gode argumenter for påstandene som presenteres? Det finnes en hel rekke viktige krav til innholdet, avhengig av deres sjanger, oppgave og plattform. Gjennom riktig form for tekstanalyse får du innsikt i hvorvidt disse kravene oppfylles.

Ulike typer tekstanalyse kan hjelpe oss med å avdekke viktige tendenser i bedriftens språkkultur, og gir oss dermed et solid grunnlag for tilbakemelding, videreutvikling og endring. De funnene vi får fra tekstanalyser lar oss enklere finne punkter for ris og ros, gjør det lettere å kommunisere disse punktene, og viser oss veien videre fra det unike utgangspunktet vi har for hånden. Med andre ord er ulike former for tekstanalyse et uvurderlig verktøy i vårt arbeid med klarspråk.

Lykke til!

Kilder:

-Hellspong, L. & Ledin, P. (1997). Vägar genom texten. Handbok i brukstextanalys. Lund: Studentlitteratur AB

Retorika er et kommunikasjonsbyrå med spisskompetanse på retorikk og brukervennlig kommunikasjon. Vi hjelper virksomheter med å nå ut med budskapet sitt, og kan bidra med operativ kommunikasjonsbistand, kurs og rådgivning. Om du ønsker å snakke med oss, kontakt oss på 90946063.

Ja takk, jeg vil melde meg på nyhetsbrev og få nye blogginnlegg tilsendt!

 

Språklig maktutøvelse: Hvorfor er det lett å bli i relasjoner som skader?

www.retorika.no

En alt for høy andel av både menn og kvinner opplever å bli fanget i forhold som på ulike måter er skadelige. De utsettes nesten daglig for fysisk eller verbal terrorisme av den personen de trodde står dem nærmest, og i mange tilfeller er ikke veien ut av situasjonen en reell mulighet. De sier ikke fra, de roper ikke om hjelp, de rømmer ikke. Hvem som helst kan bli utsatt for vold, voldtekt og manipulasjon, men for de som rammes, føles det ofte som om de selv er skyld i de handlingene som ødelegger dem. Hvordan kan et menneske kues til å ikke kjempe for sin egen trygghet?

Personer som utøver denne typen terrorisme kan velge å bruke ulike strategier, men de fleste fungerer stort sett på samme måte: De gjør deg til skurken.


Frykten

”Terror” kan virke å være et nøkkelord i denne diskusjonen. Frykten for videre og potensielt verre misbruk kan ha en paralyserende effekt, og slik hindre en ellers naturlig motreaksjon. Om hun beskylder deg for utroskap når du vil ta en kaffe med venner, hvordan vil hun reagere om du forsøker å forlate henne? Og om han klyper under bordet når du takker ja til et ekstra glass vin i middagsselskapet, hvordan vil han reagere om du prøver å dra? Personer som utøver denne typen terrorisme kan velge å bruke ulike strategier, men de fleste fungerer stort sett på samme måte: De gjør deg til skurken. ”Se hva du får meg til å gjøre”. ”Tror du jeg vil skade deg?”. ”Du aner ikke hvor heldig du er som har meg”. ”Om du hadde vært bedre, hadde ikke dette skjedd”. ”Du fortjener dette”.

Det konstituerende språket

Hvert ord i våre vokabularer har en eller flere denotasjoner og flere konnotasjoner. Denotasjoner kan vi tenke på som ordbokdefinisjoner; forestillinger og beskrivelser av den tingen i verden ordet refererer til. Konnotasjoner, derimot, er verdiladninger og assosiasjoner som tillegges ordene gjennom bruk over tid. Slik kan ordenes denotasjon endres over tid, og slik kan visse ord bli tabubelagt, på grunn av negative ladninger. Hvordan kan et ord bli farlig? Det er jo bare bokstaver på papir eller lydbølger i luften.

På samme måte kan misbrukere bruke språket til å skape en virkelighet overfor sine partnere hvor offeret blir skurken. Verbal terror kan derfor være den virkelige fienden i et slikt forhold.

Gjennom språket produserer og befester vi ulike verdensbilder overfor hverandre, og slik, ved å komme til enighet om hvordan vi skal forstå verden kollektivt, kan vi ta bestemte saker og ting for gitt når vi samtaler. Dette gjør vi automatisk for å gjøre kommunikasjonen enklere. Ettersom vi går gjennom livet, møter vi og lar oss farge av mange slike verdensbilder, og gjennom gjentatt bruk av visse formuleringer og visse ord, kan vi bidra til å gjøre visse oppfatninger av verden naturlige. Slik skaper, eller konstituerer, språket virkeligheter. Ordet barnesykdom, for eksempel, kan la oss se sykdommene som nødvendige, vanlige og ufarlige, selv om virkeligheten forteller oss at flere av disse barnesykdommene har relativt høy dødelighetsrate. Ved å kalle meslinger en barnesykdom, skaper vi en virkelighet hvor meslinger ikke svekker og dreper, men gjør oss sterkere.

Det er gjennom språket at de lar deg tro at du fortjener alt sammen.

På samme måte kan misbrukere bruke språket til å skape en virkelighet overfor sine partnere hvor offeret blir skurken. Verbal terror kan derfor være den virkelige fienden i et slikt forhold. Det er gjennom språket at hun lar deg tro at det er din feil om hun slår deg. Det er gjennom språket at de lar deg tro at du fortjener alt sammen. Fordi hun daglig beskylder deg for å være typen til å begå utroskap, tror du at du fortjener at hun slår. Fordi han daglig kaller deg hore, tror du at det er din skyld om han tvinger seg på deg. Fordi hun daglig forteller deg at vennene dine ikke er verdt å bruke tid på, tror du at du ikke har noe annet sted å gå. Daglig utøver de makt og skaper frykt gjennom språket de bruker overfor sine partnere. De maler en virkelighet som ikke er sann, og lar ofrene tro at de fortjener det de får hos dem. Det ligger kanskje mer makt i det enn i slagene, fordi fienden på innsiden er den verste.

Derfor skal vi ikke undervurdere det verbale misbruket som finnes i mange relasjoner. Selv om han ikke har blåmerker eller ukentlige turer til legevakten, betyr ikke det at han ikke lever i et skadelig forhold. Verbalt misbruk skaper skammen, frykten og selvhatet som hindrer ofre i å fortelle om det de blir utsatt for. Derfor må vi bidra til å skape oppmerksomhet rundt denne typen språklig maktutøvelse, og vise verden at skammen, frykten og selvhatet ikke egentlig er begrunnet, uansett hvor virkelig det føles.

Kilder:

– Blakar, Rolv M. (2006) Språk er makt (7. utgave), Oslo: Pax forlag

– Rommetveit, Ragnar (1992) Språk, tanke og kommunikasjon – Ei innføring i språkpsykologi og psykolingvistikk (5. utgave) Oslo: Universitetsforlaget

-Asdal, K.; Berge, K. L.; Gammelgaard, K.; Gundersen, T. R.; Jordheim,
H.; Rem, T.; Tønnesson, J. L. (2008): Å lese tekster historisk. Oslo: Universitetsforlaget.

Retorika er et kommunikasjonsbyrå med spisskompetanse på retorikk og brukervennlig kommunikasjon. Vi hjelper virksomheter med å nå ut med budskapet sitt, og kan bidra med operativ kommunikasjonsbistand, kurs og rådgivning. Om du ønsker å kontakte oss, ring oss på 90946063.

Ja takk, jeg vil melde meg på nyhetsbrev og få nye blogginnlegg tilsendt!

 

Slik gjør du om lovspråk til klarspråk

www.retorika.no

At juridiske tekster kan være svært vanskelige å forstå, er ikke en ukjent sak. Innholdet er ofte formulert med høytidelig, fagintern sjargong. Svært mange bransjer må forholde seg til noe lovtekst i sin eksternkommunikasjon, og derfor er det viktig at vi kan formidle fagtungt, juridisk innhold slik at mannen på gata forstår det. Men hvordan kan du gjøre det som er vanskelig enkelt, uten å miste viktige, juridiske nyanser?

Skap dialog mellom jurist og kommunikatør

Jobber du for eksempel innen forsikring, vil jusen utvilsomt være et viktig tannhjul i bedriftens maskineri. Juridiske tekster har som fremste oppgave å formidle plikter og rettigheter både bedrift og kunde har ovenfor norsk lov, og konsekvensen av små misforståelser kan fort bli stor. Derfor er nyansene i juridisk tekst viktige, og derfor føles språket ofte ugjennomtrengelig for brukerne. Det kan gjøre at å videreformidle innholdet i disse tekstene på en enkel måte, kjennes som en umulig oppgave. For juristene er det vanskelig å se hvordan det kan gjøres bedre, og for kommunikatørene er det vanskelig å se hvordan begrepene ikke bare kan byttes ut. Derfor er ditt første steg til suksess med juridisk tekst å skape et samarbeid mellom jus og kommunikasjon.

Det finnes mange egenskaper som kjennetegner lovteksten, og gjør den utilgjengelig for leseren. Likevel kan mye bedres bare ved å ta noen få grep.


Hva kan dere lære av hverandre?

Juristene er topptrente i å lese lovtekst, og kan være nøkkelen til innholdet som finnes bak fagsjargongen. Be dem trekke ut budskapet i tekstene og forklare det, slik at dere sammen får kokt teksten ned til kjernebudskapet. Kommunikatørene kjenner bedriftens stemme utad, og vet best hvilken innpakning brukerne foretrekker. Med godt samarbeid, kan dere kle inn budskapet i ny drakt uten å miste viktig innhold. Juristene kan forklare de begrepene som ikke kan fjernes, og foreslå gode erstatninger for fagbegrepene dere fjerner. Om det skulle oppstå uenighet, spør hverandre hva problemet med din løsning er, og hva som kan fungere bedre. Slik kan dere dra nytte av hverandres kunnskap, og kanskje lære nok til at dere kan jobbe mer selvstendig i senere prosjekter.

Les også: Slik når du ut med budskapet

Hvordan kan lovteksten bli mer tilgjengelig gjennom syntaks og stil?

Det finnes mange egenskaper som kjennetegner lovteksten, og gjør den utilgjengelig for leseren. Likevel kan mye bedres bare ved å ta noen få grep. Et gjennomgående trekk for lovtekster er passiv form. Det bidrar til den høytidelige stilen som karakteriserer lovtekstsjangeren, og skaper stor avstand i relasjonen mellom forfatteren og leseren. Enda viktigere gjør passiv form leserens oppgave uklar, og det kan være en viktig kilde til misforståelser. Når det står at ”det skal utføres ukentlige undersøkelser”, ligger det ikke implisitt hvem som sitter med ansvaret for disse. Tar leseren for gitt at det ikke kan være ham, fordi ingen har gitt ham instrukser om dette, får han ikke gjort sin plikt. Gjør du passive setninger aktive, og heller skriver ”det er viktig at du gjennomfører ukentlige undersøkelser”, kommer det tydelig fram med en gang at det er leserens ansvar, og slik kan du redusere sjansen for at han havner i trøbbel for misforståelser.

Om begge parter tør å tenke nytt, lytte, forklare og være åpen for gode forslag, kan det ikke bare fjerne store deler av frustrasjonen som noen ganger oppstår, men det kan også være at den gylne middelvei er nettopp det – gyllen.

 

Lovtekstenes høytidelige stil er allerede blitt nevnt, og å endre på denne kan være et stort steg i riktig retning for å gjøre tekstene mer tilgjengelige. Retorikken lærer oss at stilen skal passe anledningen, og derfor passer det sjelden bra å sitere paragrafer ordrett i for eksempel i forsikringsvilkårene, der god forståelse er svært viktig for leseren. Utover å endre på passiv form, se nøye på setningsoppbyggingen. Gjerne les teksten bakfra for å se hvordan relasjonen mellom de ulike forholdene som beskrives er. Hvordan ville du forklart brukerne dette i en kort informasjonsvideo eller en uformell e-post? Hold språket så naturlig som mulig – den passende stilen er den vi ikke legger merke til.

Les også: Hvordan bygge opp argumentasjon?

Kan nøkkelen til suksess ligge i holdningen din?

Formidling av lovtekst kan være en frustrerende affære både for jurist og kommunikatør. Jusen preges av tradisjon, ufravikelige normer, enorm kunnskap og yrkesstolthet, på godt og vondt. Det er derfor viktig at du i kommunikasjonsavdelingen både tar hensyn til stolthetene, tradisjonene og normene, og samtidig drar nytte av kunnskapene. Kommunikatørene kan virke urimelige i sine krav til endringer, men det kreves ofte endring for å formidle din kunnskap videre til brukeren. Derfor er det viktig at du i juridisk avdeling tør å vike fra normene, kan bite i deg stoltheten og deler på kunnskapen din. Om begge parter tør å tenke nytt, lytte, forklare og være åpen for gode forslag, kan det ikke bare fjerne store deler av frustrasjonen som noen ganger oppstår, men det kan også være at den gylne middelvei er nettopp det – gyllen.

Lykke til!

Kilder:

Våre konsulenter arbeider daglig med tekstproduksjon, klarspråk og kommunikasjon. Vi har lang arbeidserfaring fra offentlig forvaltning og kjenner til utfordringer knyttet til kommunikasjon mot brukergrupper. Vi har også utdanning fra fagmiljøene ved UiO / NTNU som var drivkreftene bak klarspråksprosjektene i staten. Derfor kan vi tilby spesialistkompetanse på arbeid med språklig kommunikasjon og brukervennlige tekster.
>> Kontakt oss


Ja takk, jeg vil melde meg på nyhetsbrev og få nye blogginnlegg tilsendt!