Hva bør du tenke på ved forskningsformidling?

by Retorika
www.retorika.no

Formidling av forskningsresultater til mannen på gata, fører ofte med seg flere problemer i kommunikasjonen. Mange forskningsrapporter er skrevet av forskere, for forskere, og dette innebærer ofte et svært fagtungt språk, som ikke er tilgjengelig for folk flest. Hvilke grep kan du gjøre for å formidle viktige forskningsresultater, slik at den gjengse nordmann kan bruke dem i sin hverdag?

Kjenn din leser

Når du planlegger og formulerer teksten din, bør du tenke nøye gjennom hvem du skriver for. Først, hva ønsker leseren å få ut av teksten? Dette bør du vurdere før du begynner å skrive, for her begynner budskapet ditt. I forskningsrapporter kan teoretisk bakgrunn og metode være vel så viktig som funnene, men når forskningen skal formidles til folk flest, er det mulig at leseren er mest interessert i visse aspekter av forskningsfunnene. Velg deg derfor ut noen punkter som til sammen blir hovedbudskapet for teksten.

Les også: Slik får du et elegant språk

Etterpå, når du vet hva leseren vil få ut av tekstens innhold, bør du lete etter hvilke egenskaper og kompetanser disse leserne kan ha. Blar han raskt gjennom forsiden på leting etter interessante overskrifter? Nærleser hun teksten med et kritisk blikk, eller sluker hun alt rått? Kjenner han fagområdet godt? Når du har en idé om dette, vet du også mye om hvordan du bør formulere deg.

Kill your darlings

Fagfeltet ditt blir raskt en del av din identitet, og når du har vært der så lenge at du presenterer forskningsresultater, strømmer faget gjennom årene dine. Dette manifesterer seg i språket vi bruker – vi ønsker gjerne å vise både kolleger og lekfolk at vi kan faget vårt.

Fagtermer preger måten vi kommuniserer på, og danner en sjargong som uheldigvis skaper stor avstand til alle som ikke kjenner disse begrepene. Dette kan også gjelde ord du selv ikke opplever som fagtermer. Derfor er det essensielt at vi oppgir vår stolthet i fagtilhørigheten, og heller tilnærmer oss leserne på deres premisser. Her er det nyttig å vite litt om kompetansene leserne besitter. Kan du bruke ord som potens, for eksempel, eller bør du erstatte det med styrke eller kraft?

Det er klart at nyanser som preger fagtermene vil forsvinne med dem, og disse er viktige for budskapet. Derfor kan det være lurt å utdype, og heller skrive inn disse nyansene med andre ord.

Bygg ethos

En stor fordel med forskningsformidling er den troverdigheten som kommer kun med forskningsbegrepet. Setningen ”Forskning viser…” har en voldsomt argumenterende tyngde, med grunnlag i forskningens definisjonsmakt over allmennkunnskapen. Derfor gjelder det å bruke denne tyngden, men også å ikke ta den for gitt. For all del unngå språkklisjeene.

Ethos, troverdighet som oppstår gjennom forfatterens karakter, skaper vi gjennom å vise velvilje, forstand og moral. Disse verdiene ligger ofte til grunn for at forskningen blir til, så gjerne gjør det eksplisitt. Mange er tvilende til forskningens definisjonsmakt, og har derfor en motvilje til å akseptere dette som argument. Å påpeke at forskningen har blitt utført for å finne svar i moralens navn, for folkets skyld, utført med stor forstand, kan være en brobygger.

Skap et overbevisende budskap

Med andre ord er ikke forskningens grunnlag for å stille spørsmål alltid argument nok for alle. Derfor er det viktig at forskningsresultater også argumenteres for eksplisitt.

Her kan det i noen tilfeller lønne seg å bruke selve forskningsmetoden og teorien som belegg for påstandene resultatene fremmer. Dette gjelder kanskje i størst grad der metoden og det teoretiske bakteppet kan sammenfattes på en kort og forståelig måte.

Les også: Retorikken fire krav til et godt språk

Dessuten får retorisk argumentasjon, hvor man går rett fra belegg til konklusjon, en større effekt når leseren blir med på å skape konklusjonen selv. Argumentet ”fordi løping forbrenner fett, blir du slankere av å løpe” utelukker premisset for slutningen, ”du blir slankere av å forbrenne fett”, men dette kan vi anta at leseren vet, og derfor la ham komme til konklusjonen selv. Slik kan han kanskje føle seg mer overbevist.

Vær nyansert i din sikkerhet

Bruker du styrkemarkører når du skriver, viser du leseren respekt ved å være åpen, og dessuten kan det krydre og variere språket. Omformulerer vi argumentet fra eksempelet over, kan det bli ”fordi blant annet løping bidrar til å forbrenne fett, kan dette være en fin måte å slanke seg på”. Slik viser vi at løping ikke nødvendigvis vil føre til sommerkroppen på null komma niks.

Gjennom å gradere hvor sikker du er i din sak, gir du dessuten større troverdighet til de påstandene du kan uttrykke med sikkerhet. Forskningen kan aldri være helt sikker, og det bør du si noe om når du presenterer funn.

Svært mange faktorer bidrar til å gjøre forskning tilgjengelig for folk flest. Som vi har sett her, er det blant annet viktig å tilpasse språk og budskap etter leserens premisser, nyansere styrkemarkører i språket, og bruke forskningen til å argumentere godt for saken sin.

Å gjøre forskningsresultater tilgjengelig for folket, er å styrke allmennkunnskapen innen viktige fagfelt som helse, økonomi og miljø. Derfor er det i samfunnets største interesse at vi arbeider for tilgjengelig og god forskningsformidling.

Lykke til!

Ja takk, jeg vil melde meg på nyhetsbrev og få nye blogginnlegg tilsendt!

 

6 tips til utforming av budskap

by Retorika
www.retorika.no

Når du vet hvilket budskap du skal formidle, må du jobbe med hvordan du formidler. Det er ikke alltid noen enkel oppgave og krever en del arbeid. Dette bør du tenke på:

1. Oppmerksomhet: Innledningen til temaet skal skape oppmerksomhet, ellers mister du leserne på et blunk. En roman har – tja – kanskje 5-10 minutter på seg til å vekke oppmerksomhet og kjøpsvilje, der den ligger utstilt på et bord i bokhandelen. Kjøper må fatte interesse for coverbildet, lese overskriften, sjekke sjanger og lese ingressen.

Men når du sender et digitalt budskap har du mye mindre tid på deg. På mobil må budskapet ditt fange oppmerksomhet i løpet av 1,7 sekunder, ellers går leseren videre til neste sak.

Innledningen skal altså gjøre lesere og lyttere mottakelige for teksten din ved å forberede dem på det som skal komme. Fortell hva du skal skrive om, gjør dem nysgjerrige og sultne på å følge med. Hold deg kortfattet, og tenk på at innledningen skal gjøre resten av teksten enklere å forstå. I mange tilfeller kan det lønne seg å skrive innledningen til slutt.

2. Motivasjon: Retorikken snakker varmt om velvilje eller motivasjon til et budskap. Når du prøver å få noen til å lese eller rette oppmerksomheten mot ditt budskap, er det viktig å at du må gi dem rett motivasjon til å lese videre. Finn ut hva målgruppen din ønsker seg og gi dem en kort introduksjon på hva de kan få av deg som imøtekommer deres behov.

Innledningsvis bør du derfor være kortfattet. Tenk at tittel og ingress skal gi et inntrykk og forklare hva som er tema i boka, dokumentet, guiden, nettsiden, storyen osv. Vi kan ta utgangspunkt i oss selv, publikum, motstandere eller i selve saken for å vinne velvilje. Det gjelder å vise at man forstår den aktuelle situasjonen, har tro på publikummets evne til å gjøre noe med den, mistro på andre synspunkter og tro på eget standpunkt.

3. Lærevillighet: For at det vi formidler skal virke overbevisende på de vi formidler det til, må vi sørge for at de ønsker å høre etter, ønsker at det vi sier skal være verdt å høre på og ønsker å lære noe av det. Vi appellerer i følge retorikken til vårt publikum best gjennom å bygge opp vårt ethos. Dette gjør vi ved å vise dem at vi mener dem vel med det vi formidler, at vi er forstandige, og at vi handler og taler ut fra det gode i oss.

Vi får et oppmerksomt publikum om vi lover å diskutere et tema som er nytt, viktig eller uvanlig, og som angår deres ve og vel. Vi kan ta utgangspunkt i oss selv, publikum, motstandere eller i selve saken for å vinne velvilje. Det gjelder å vise at man forstår den aktuelle situasjonen, har tro på publikummets evne til å gjøre noe med den, mistro på andre synspunkter og tro på eget standpunkt.

4. Perspektiv: Denne delen handler om legge frem fakta og fremstille saken, og kalles narratio i retorikken. Denne fortellingen skulle så frø for at argumentene senere skulle spire og blomstre.

Det lønner seg å danne et narrativt bakteppe man kan presentere relevante fakta som man senere kan bygge sine argumenter på. Det er her man anlegger et perspektiv til saken. Hva har skjedd? Hva er klart? Hvor skapes uenighet? Hvor står vi?

5. Argumentasjon: Bruk viktige og slående argumenter tidlig, og det aller viktigste og mest treffende argumentet til slutt. Det dessuten viktig å argumentere mot sitt eget budskap og standpunkt, rett og slett fordi du da viser at du er har full oversikt og er bevisst på andre sider av saken.

Argumentasjonsdelen i et budskap skal i hovedsak bygge på bevismiddelet logos, som appellerer til det fornuftige og logiske. Men det handler også litt om ethos, ettersom du viser forstand og velvilje i argumentasjonen. Du viser empati for leserne og saken ved å drøfte alle perspektivene, og så slå et slag for det perspektivet du mener er best.

6. Oppfordring: Avslutningen bør gjenoppta det sterkeste argumentet og oppfordre leseren til å handle. Det er når budskapet er lest og fordøyd at leseren kan handle, og da må de siste ordene virke særlig oppfordrende.

Denne delen skal knyttes opp mot pathos, tekstens evne til å vekke følelser. Vekker vi følelser i avslutningen, er sjansen større for at oppfordringen når gjennom til leseren. Oppfordringen kan skapes på ulike måter, f.eks. enten ved å gå fra å være generell til å bli spesifikk i appellen til leseren, eller å lage et bilde på hvordan endringen kan se ut.

Lykke til!

Ja takk, jeg vil melde meg på nyhetsbrev og få nye blogginnlegg tilsendt!

 

Endringsledelse: Hvordan kommunisere ved endringer i virksomheten?

by Retorika
www.retorika.no

I et moderne arbeidsmarked er endring uunngåelig. Noe av det mest prekære for å lykkes i slike situasjoner er å være bevisst på hvordan endringene kommuniseres internt i virksomheten.

Som regel er det de negative tankene som melder seg når en virksomhet skal gjennom endringer. Uavhengig av hvor frivillige endringene er. De ansatte blir usikre på stillingene sine og fremtiden er alt annet enn forutsigbar. I mange tilfeller vil det også florere med rykter og forskjellige historier internt innad i virksomheten noe som kan bidra til at endringene møter motstand.

Slike situasjoner er ikke bare lite gunstige, men kan bidra til at helt nødvendige endringer blir vanskelige å gjennomføre. Men det finnes grep du som leder kan ta for å gjøre endringene mer håndterlige for alle parter. Et av de viktigste er å være bevisst på hvordan du kommuniserer, og ha en langsiktig strategisk plan bak budskapet.

Ta eierskap til budskapet

Én av dem som har vært med på å definere feltet, og påvist at endring kan gjøres på en måte som ikke svekker virksomhetens troverdighet, er John Paul Kotter. Amerikaneren er en av de ledende professorene på Harvard Business School og har i boken Leading Change fra 2012 og i oppfølgeren Accelerate fra 2014, lansert og videreutviklet en modell som tar for seg ulike trinn i en endringsprosess og hvordan de burde kommuniseres.

Les også: Tips til arbeid med holdningskampanjer

Den innledende fasen handler om å ta eierskap til budskapet. Fremfor å forsøke å gå stille i gangene burde du som leder ta steget opp på scenen og beskrive situasjonen fra ditt ståsted. Ved å gjøre det sikrer du deg at ikke ulike historier ender opp som ubekreftede sannheter. Gjennom å eie budskapet kan du formidle endringenes uunngåelighet, og gjøre ting forutsigbare. Det skaper fellesskapsfølelse.

ved å vise hva som lykkes når det lykkes, vil dine ansatte lettere forstå hvorfor endringene er nødvendige


Hør alle stemmer

Fellesskapsfølelse kan ikke overvurderes, og derfor er et annet godt tips å sette sammen en koalisjonsgruppe. En annen måte å skape eierskap er nemlig ved å lage et endringsteam med ansatte som har ulike posisjoner i hierarkiet. På den måten kan endringen forankres som en rød tråd gjennom hele virksomheten. Det blir en toveis-kanal hvor du hele tiden kan oppdatere deg på hva ulike stemmer mener, samtidig som gruppen kan være med på å bygge opp under en samlet stemme utad. Får du til disse tingene har du et godt utgangspunkt.

Kommuniser hvorfor

Men jobben er ikke gjort ennå. Fundamentale endringer i de aller fleste tilfeller langtekkelige. Det kan ta tid før ting setter seg og går etter planen. John Kotter nevner to ting som er vesentlige for å lykkes på lang sikt. Det første handler noe motstridende om å sette seg kortsiktige mål, og det andre er å kommunisere tydelig når de blir oppnådd.

Ærlighet og tydelighet bygger troverdighet og tillit

Seiere og suksess vil opprettholde entusiasmen du skapte da du definerte situasjonen, uansett hvor små de er. Å gjøre det styrker ikke bare moralen, men viser også at endringen har noe for seg. Det er lett å henge seg opp i avskjedigelser og permitteringer, eller kutt og nedbemanning. Men ved å vise hva som lykkes når det lykkes, vil dine ansatte lettere forstå hvorfor endringene er nødvendige og hvordan det gagner både virksomheten som helhet og hver enkelt arbeidstaker.

Bruk språket riktig

Et nøkkelmoment for å lykkes med endringskommunikasjon er at du greier å både skape og opprettholde troverdighet. For å få til det må budskapet ditt være det samme hele tiden. I tillegg må det også være tydelig og enkelt. Stryk all sjargong og uttrykk som «synergieffekt» og «proaktiv». Blir språket svevende kan tilliten svekkes, og endringsprosessen blir en ovenfra-og-ned-situasjon, hvor de ansatte ikke opplever at de er en del av virksomheten. Ved å være klar og tydelig, virker du vennlig innstilt og kan forsikre deg om at budskapet fyller den intenderte funksjonen.

Les også: Slik fremmer du et troverdig budskap

Vær ærlig

For å holde på troverdighet over tid og bygge tillit, kreves det at du er ærlig. Også i nedgangstidene. Bak en nedbemanning på 50 personer finnes det 50 forskjellige mennesker med like mange ulike historier. Hvis du har fått de ansatte til å akseptere og føle eierskap til endringsprosessen, vil de mest sannsynlig ha en forståelse for at endringer også fører med seg konsekvenser. Det kan være ubehagelig, men ved å være ærlig om disse konsekvensene øker du kredibiliteten og viser at du er en leder som de ansatte kan stole på.

John Kotter går empirisk til verks i bøkene sine når han viser at de bedriftene som har lyktes best med endringsprosesser, er de hvor ledelsen har kommet uoverensstemmelser i forkjøpet.

Bygg opp under fellesskapsfølelsen

Alle virksomheter, uavhengig av størrelse vil måtte gå gjennom endringer. Tilknyttet til det finnes en rekke utfordringer. For å lykkes med endringsprosessen og kommet styrket ut av den, er tydelig kommunikasjon nøkkelen. Det handler om å skape en fellesskapsfølelse som gjør at hele virksomheten opplever eierskap til endringene. I stedet for at det blir et «oss» mot «dem» blir det et inkluderende «vi» som takler utfordringene sammen. Vet du hvordan du kommuniserer internt, og er konsistent i beskjedene utad bygger du tillit og troverdighet.

Vær tett på og tenk langsiktig

Å styre en virksomhet gjennom store endringer er utfordrende. Men ved å ha en langsiktig kommunikasjonsstrategi, kan du unngå å stå alene i stormen.

Endring trenger nemlig ikke å bety motstand. Ærlighet og tydelighet bygger troverdighet og tillit. Selv om det er lettere sagt enn gjort, vil både du og virksomheten din tjene på at kommunikasjonen i store endringsprosesser er gjennomtenkt.

Lykke til!

Ja takk, jeg vil melde meg på nyhetsbrev og få nye blogginnlegg tilsendt!

 

Retorikken er demokratisk – bruk den!

by Retorika
www.retorika.no

Sosiale medier er en revolusjonerende positiv og innovativ måte å kommunisere på, men det har også endret måten vi – som samfunnsborgere – deltar i den offentlige debatten.

Ved hjelp av sosiale medier leveres det nyheter i et rasende tempo. Det er egen kanaler, subjektive ytringer og selvvalgt nyhetsstrøm (ekko-kammer). Det medfører et problem fordi vi ikke får nyansert virkelighetsoppfatningen vår. Det blir som et ekko – man hører det man vil høre, eller man hører bare sin egen tolkning av virkeligheten.

Vårt syn på verden er styrt av hvordan vi opplever den, ikke fakta. Med utgangspunkt i retorikken, kan vi si at sannhet har beveget seg bort fra logos-appellen mot en mer pathos-orientert fremstilling. Det postfaktuelle samfunnet er en realitet. Hva gjør dette med den offentlige debatten?

Den demokratiske retorikken

I antikkens Hellas ble samfunnet organisert på en ny måte ved at demokratiet ble innført. Alle (ikke alle, men mange flere) stemmer skulle kunne høres. Retorikken vokste frem i tråd med denne demokratiske utviklingen, som et produkt av at alle nå skulle få lov til å bli en del av den offentlige debatten. Retoriske virkemidler ble en viktig ressurs til å få budskapet frem, skape god argumentasjon og dermed delta i demokratiet.

Fordi faktabasert argumentasjon og den offentlige stemmen er en viktig del av demokratiet, kan vi på mange måter si at en vridning mot følelsesbaserte ytringer, også kan svekke demokratiske prosesser. Et eksempel er et stortingsvalg, som er rett rundt hjørnet. Her må vi være på vakt.

Vær kritisk

Det viktigste akademia har lært oss er ikke fagkunnskap. Det er derimot å stille seg kritisk til kildene. Ved å lete etter kildene til en påstand og etterprøve om påstanden er sannsynlig eller ikke, er det mulig å slå hull på myter og etablerte alternative sannheter.

Vi må stille krav til informasjon, og være kritiske til både våre egne og andres kilder. Å henvise til egne kilder, gjør at vi kan vi delta i den offentlige debatten på en ryddig måte. Det bygger også opp under vår troverdighet som debattant.

Delta i debatten

I forskning innen politisk kommunikasjon, har tanken om det deliberative demokratiet slått rot. Dette handler om at demokratiet er mer enn bare et styringssett og at demokratiet ideelt seg skal være en offentlig samtale om politiske avgjørelser. Dermed får vi også den retoriske medborgeren. Professor i retorikk ved universitetet i København, Christian Kock, skriver at det ikke bare handler om individet som aktiv deltaker i demokratiet. Det handler i like stor grad om hva slags informasjon medborgerne får, og gjør krav på.

I et representativt demokrati hvor vi velger ledere og representanter, mener Kock at vi må stille helt spesifikke krav til informasjonen vi mottar – og samtidig være kritisk til om informasjonen fyller disse kriteriene. Et av disse kravene er at «politikere skal svare redelig på kritiske motargumenter», og utgangspunktet for det er grunnideen om at det ofte er relevante argumenter av en viss vekt på begge sider av en sak. Det handler derfor ikke om et entydig sant eller falskt, eller som Kock selv skriver: «Det er ikke mulig å nå frem til en objektiv avklaring av hvem som har rett». Sannheten ligger i diskusjonene og debattene – som er retorikkens kjerne.

Altså, med retorikk og diskusjon skal fake news og alternative sannheter bekjempes, og demokratiet bygges.

Vær i forkant

Til slutt: Et av rådene fra klassisk retorikk er å komme motstanderens argument i forkjøpet – ikke vende det døve øret til.

I vårt eget valgår er det viktig å følge opp dette. Vi må lære av valget i USA og hvordan den amerikanske valgkampen ble drevet. Vi – da spesielt oss som jobber med kommunikasjon – må være i forkant av diskusjonene, sjekke kildegrunnlaget, og drive faktabasert og saklig argumentasjon, i alle kanaler. Slik kan vi få gode demokratiske prosesser her i Norge.

Kronikken er publisert i Kommunikasjonsforeningens medlemsblad Kommunikasjon 2/17

Retorika skriver jevnlig blogginnlegg om språk, kommunikasjon, retorikk og digitale medier. Meld deg på nyhetsbrev og få nye blogginnlegg tilsendt!

 

Hvordan bruke retorikken til å motarbeide fake news?

by Retorika
www.retorika.no

Konsekvensen ved fake news – eller falske nyheter – er at mange enten ikke vet om de kan stole på det de leser, eller at de tror på – og sprer videre – eventuelle falske nyheter. Medie- og kommunikasjonsbransjen har et økende behov for å uttrykke seg slik at budskapet ikke sår tvil hos leserne. Så hvordan jobbe for å motarbeide falske nyheter og samtidig bygge troverdighet?

I retorikken finnes det løsninger. Heldigvis. Retorikken er skapt for å utvikle overbevisende budskap og har siden antikken studert troverdighet, sannhet, redelighet og språklig påvirkning. Denne kunnskapen kan brukes i dag for å jobbe med eller mot fenomener vi møter i den moderne mediejungelen, slik som falske nyheter.

Språket kan brukes til å tilsløre viktige nyanser, men det kan også brukes for å markere sannhet.


Ryddig kildebruk og høy moral bygger troverdighet

Troverdighet kan komme fra den som står bak teksten. Det er ikke uten grunn at det heter kildekritikk. Retoriske verker vier mye plass til ethos, hvordan forfatteren bak en tekst gir saken troverdighet gjennom sin egen figur. Dette innebærer å vise velvilje, forstand og høy moral, og disse er knyttet til sannhet og redelighet. Vi forteller sannheten kun så langt vi kjenner den, fordi vi vil våre lesere vel og fordi det er det rette å gjøre.

Problemet med tekster publisert i medier er at de ofte ikke har bare én opphavsperson. De kan derfor ikke oppnå denne fortroligheten gjennom sin avsender på samme måte som en tale kan.

Les også: Retorikkens fire krav til godt språk

Mediehusene kan bygge troverdighet ved å reflektere over hvor de henter nyheter fra og hva de publiserer. Dette er ingen quick fix dessverre, men ved å gjentagende fremstå med høy moral, det vil si lage gode saker og dybdeanalyser, unngå overskrifter kun for å få clickbaits, og ha et ryddig forhold til sine kilder, bygger de troverdighet gjennom tid.

Ikke forsøk å påvirke med følelser som ikke finnes

Når du skriver for å appellere til følelser, bruker du pathos for å overbevise. Journalistikken har tradisjon for å skrive for å påvirke, men ofte kan sosiale medier frata nyhetssaker oppmerksomhet. Sannheten er ikke alltid så spennende at den kan konkurrere med andre stimuli vi møter i våre newsfeeds, og modifikasjoner som gjøres for å øke antall klikk kan bidra til at overskriftene vrir på sakens kjerne.

Når nyhetsbildet trues av falske opplysninger, er det desto viktigere å spille med åpne kort.

Forhold deg til det saken sier. Det er ikke farlig å bruke følelsesappell der det behøves, men aldri forsøk å påvirke gjennom følelser som ikke finnes i saken. Hvis du gjør det, bygger du ned tilliten du har prøvd å skape til dine lesere.

Skap redelig argumentasjon

Overbevisning gjennom å presentere argumenter både for og mot en sak appellerer til fornuften, og det kan bidra til økt troverdighet og redelighet. Noen argumentasjonsregler kan utgjøre forskjellen mellom sannhet og sannhet med modifikasjoner.

Redelig retorikk handler om å skape et godt og nyansert grunnlag for debatt, og da må alle perspektiver belyses.

Ikke la en påstand stå alene uten belegg. Dette innebærer å begrunne alle påstander med noe du og leserne vet er sant, og knytte disse sammen på logiske premisser. Dette kan forklare årsaksforhold, øke forståelsen, skape sammenheng og fungerer som beviser for det du påstår.

Mange utsagn kan være belegg for en påstand, blant annet sitater. Med parafraser må du holde tunga rett i munnen, for ord har ulike assosiasjoner. Når talspersoner uttaler seg til pressen, velger de ord med omhu. For å ha ditt på det rene, bør du skrive sitatene slik de ble sagt.

Pass også på å argumentere for ulike sider av en og samme sak. Blir ett perspektiv påfallende vektlagt, eller ikke møtt av gode motargumenter, virker det som artikkelen har en agenda. Redelig retorikk handler om å skape et godt og nyansert grunnlag for debatt, og da må alle perspektiver belyses.

Forhold deg til forventningene

Svært mange retorikere, både fra antikk og moderne tid, har lagt stor vekt på “det passende”, aptum. Hva som er passende, er avhengig av mange faktorer, for eksempel i situasjonen eller språket. Det gjelder å følge konvensjonene, både for sjangeren du forholder deg til og innholdet leseren forventer å finne.

Leserne forventer at forfatteren bak en tekst skriver det han vet er sant.

Konvensjoner er knyttet opp mot forventninger: Leseren forventer at overskriften skal handle om det samme som resten av teksten. Gjør den ikke det, bryter du med konvensjonene, og troverdigheten kan bli svekket.

“Det passende” handler også om moral: Cicero sa at “det passende” og “det rette” hører sammen. Leserne forventer at forfatteren bak en tekst skriver det han vet er sant. Bekymringer for falske nyheter kan skape motsatte forventninger, og da er det viktig at du er særlig nøye med redelighet. Dette kan du skape språklig.

Språklige bilder kan brukes både for å framheve og tilsløre fakta. Vi kan sammenligne, beskrive, overdrive, underdrive, parafrasere eller bruke eufemismer. Dette kan påvirke hvordan vi framstiller en sak. Sammenlignes en politisk sak med en naturkatastrofe eller en nabokrangel? Var det et møte eller krisemøte? Ordene vi velger, påvirker hvordan leseren oppfatter saken.

Les også: Er retorikk manipulerende?

En måte å løse dette på er å skrive mer nøkternt enn vi kanskje er vant til. Bruker vi mange ord med negativ eller positiv ladning, kan dette bidra til å styrke ett bestemt perspektiv, og dermed svekke troverdighet. Bruker du mer nøytrale ord, blir det i større grad opp til leseren å vurdere hvilket perspektiv hun tar.

Et alternativ som kan bidra til et mer krydret og mindre ladet språk, er styrkemarkører som er, kan, bør, skal ha og vil. Slike ord lar oss gradere hvor sikre vi er i vår sak.

Når nyhetsbildet trues av falske opplysninger, er det desto viktigere å spille med åpne kort. Språket kan brukes til å tilsløre viktige nyanser, men det kan også brukes for å markere sannhet. Vær åpen om dine kilder, hvor sikker du er i din sak, bruk argumenter som beviser, skriv nøkternt og la leseren velge standpunkt selv.

Lykke til!

Ja takk, jeg vil melde meg på nyhetsbrev og få nye blogginnlegg tilsendt!

 

Tips til arbeid med holdningskampanjer

by Retorika
www.retorika.no

Ved å jobbe med å endre holdninger, er det mulig å endre handlingsmønstre, og dermed gi opp helseskadelig eller uønsket atferd. Dette er ofte bakgrunnen for holdningskampanjer. Hva bør du tenke på for å skape en virkningsfull holdningskampanje?

Hva er holdninger?

En holdning er vår vurdering av noe på en skala mellom positivt og negativt, og kan for eksempel gjelde vår vurdering av røyking eller trening. Hvorvidt vi vurderer fysisk aktivitet som negativt eller positivt bestemmes i hovedsak av våre erfaringer.

Frykt kan hemme læring og få oss til å unngå budskapet

Opplever vi trening som slitsomt og uten noe merkbar lønn for strevet, vil vi vurdere det negativt, og ha en negativ holdning til trening. Opplever vi derimot at trening gir oss energi og bedre livskvalitet, vil vi vurdere det positivt, og ha en positiv holdning til trening.

Hvordan kan du bruke holdninger for å oppfordre til handling?

Alle holdninger er sammensatt av tre komponenter: Kunnskap, følelser og handling. Vi kan ha en god holdning til trening fordi vi vet at det er bra for oss og føler oss vel etterpå, og derfor trener vi. Vi kan også vite at det er bra for oss, men likevel forbinde det med bare negative følelser. Dette kan være nok til at vi unngår å trene. For å oppfordre til handling, må vi altså påvirke både kunnskap og følelser. Hvordan man appellerer til fornuft og følelser vet retorikken best. 

Les også: Slik fremmer du et troverdig budskap

Logos

Gjennom logos appellerer vi til fornuften, og bruker for eksempel argumentasjon for å oppfordre til atferdsendring. Argumenter får sin overbevisende effekt ved å øke kunnskapen rundt et tema, og endret kunnskap kan bidra til endret handlingsmønster.

Alle holdninger er sammensatt av tre komponenter: Kunnskap, følelser og handling

 

I en holdningskampanje for fysisk aktivitet kan gode argumenter for eksempel bygge på de mange helsebringende konsekvensene, framfor de kosmetiske konsekvensene som ikke utkonkurrerer komforten av sofaen for mange.

Pathos

Språklig påvirkning gjennom pathos appellerer til følelseslivet, og kan derfor bidra til å endre våre holdninger. Vi kan unngå treningssenteret av mange grunner: Det kan være ubehaget ved fysiske utfordringer, frykt for å se dum ut, eller så enkelt som at det er mye mer behagelig å bli liggende i sofaen. Trener vi ikke, plages vi av dårlig samvittighet. Her gjelder det å vite hvor skoen trykker. Vi kan spille på de følelsene som finnes, eller gi et løfte om hvor godt det føles etterpå: Man slipper dårlig samvittighet, opplever mestring og har gjort noe for å bedre helsen sin. Veier følelsen av mestring tyngre enn følelsen av ubehag, er sjansen stor for at holdningen endrer seg.

Hvilke argumenter vi bruker og hvilke følelser vi spiller på henger tett sammen med hvem vi uttaler oss som, og hvem vi henvender oss til.

Ethos

Den antikke retorikken lærer oss at en taler bør framstå med forstandighet, velvilje og moral for å bli lyttet til. Disse er byggesteinene som danner ethos, bildet teksten skaper av forfatteren. En endring i atferd vil med mye større sannsynlighet komme som følge av et råd fra legen enn samme råd fra en venninne med pilatesball. Du er forstandig om du gir gode råd med grunnlag i logisk argumentasjon. Dersom du gir rådet fordi du bryr deg om leserens beste, er du en velvillig forfatter, og om du i tillegg råder til å gjøre det rette i det store bildet, har du høy moral. Det er selvsagt viktig at dette er ektefølt og genuint om det ikke skal framstå som tomme påstander. Da må du vite hvem du retter deg mot.

Hvem henvender jeg meg til?

Når man formulerer et budskap er det helt nødvendig å vite hvem budskapet skal treffe. Hvem ser du i den andre enden? Skriver du til en synder og en latsabb, eller skriver du til en samvittighetstynget person som er klar for endring? En psykologisk studie utført av Janis og Feshbach i 1953 fant at bruk av trusler i holdningskampanjer var det minst effektive virkemiddelet for atferdsendring. Frykt kan hemme læring og få oss til å unngå budskapet, fordi det tynger samvittigheten enda mer enn det som allerede er tilfelle.

Les også: Slik skaper du godt innhold

Hvordan blir budskapet mediert?

Det er en mengde ulike måter å formidle et budskap på i dag, for eksempel gjennom bannere, korte informasjonsvideoer eller vitenskapelige artikler. Det er enkelt å rote seg bort i valgmulighetene, så hvordan når budskapet best frem? Chaiken og Eaglys studie fra 1976 viste at svært lettfattelige budskap er mest effektive gjennom lydfiler eller videoklipp, mens budskap som er mer komplekse, og vanskeligere å forstå, er mest overbevisende når de er mediert gjennom tekst.

Mange faktorer kan bidra til at vi endrer atferd gjennom å endre holdning. Når du bruker språket for å påvirke holdninger, er det viktig å innse hvilken makt pennen gir. Språket opererer både på bevisste og underbevisste plan, og derfor skal man ta hensyn til de mange faktorene som preger kommunikasjonsituasjonen.

Lykke til!

Ja takk, jeg vil melde meg på nyhetsbrev og få nye blogginnlegg tilsendt!

 

Fornuft og følelser

by Retorika
www.retorika.no

Valgårets første kvartal har allerede bragt med seg noen svært høylytte debatter. Det offentlige ordskiftet er kommet opp på en nasjonal arena, og det finnes mange fellestrekk i diskusjonene. Det dreier seg om by mot bygd – og om følelser. Når fornuft og følelser støter sammen, er det ingen vanskelig jobb for motstanderen å plukke politiske poenger. Det retorisk interessante i dette er hvordan det står til med argumentasjonen.

Ulv og kommuner

Hvorvidt det skal tillates lisensjakt på ulv er en sak som vekker sterke følelser hos mange, noe «Debatten» på NRK1 tidlig i januar vitnet om. Etter den første stormen ble det stille en periode før regjeringens Klima- og miljøminister, Vidar Helgesen (H) nylig la frem et lovforslag som høstet kritikk fra flere kanter, også internt i lokale Høyre-lag. Nå raser debatten for fullt igjen.

Når fornuft og følelser støter sammen, er det ingen vanskelig jobb for motstanderen å plukke politiske poenger.

 

Men hvem snakker man til, og hvordan gjør man det? Da ulvedebatten stilnet for første gang tok det ikke lang tid før regjeringen igjen gjorde seg umake med «folk flest».

Les også: Offentlig debatt med tam retorikk

Jan Tore Sanner har hatt kommunereform som ett av sine store fornyingsprosjekt som kommunal- og moderniseringsminister. Antallet kommuner skulle drastisk ned og den «Robuste kommunen» skulle være klar for morgendagens oppgaver og levere bedre tjenester. En anmodning om «å ta nabopraten» tidlig i regjeringsperioden ble tirsdag 21. februar avslørt som en reduksjon fra 428 til 358 kommuner, hvor tretten kommuner blir slått sammen med tvang. Som ulvedebatten har dette, forståelig nok, også vekket følelser.

Identifikasjonsdebatten

Så hva er ståa med argumentasjonen?. La oss se på noen eksempler:

«Noen må tørre å snakke røkla i Oslo midt imot når det gjelder denne sentraliseringer. Dette går ikke» (Øistein Hatlebakk, kommunestyret i Sogndalen FrP til NRK, 25. februar)

Ytringen gjelder selvfølgelig kommunesammenslåingen, men i ulvedebatten finnes noe av den samme argumentasjonen:

«Vi har barnebarn som leker hos oss, og det har vært ulv inne i en hytte de bruker. Vi er utrygge, men blir sett på som bygdetullinger» (Innbygger i Hedmark, Øyvind Bæk i NRK Debatt, 5. januar)

Det er to ting som gjør dette til formålstjenlig retorikk. Det første handler om identifikasjon og det andre om følelser. La oss begynne med det første. I «Retorikk i vår tid» skriver Jens Kjeldsen hvordan det alltid finnes mulighet for retorikk gjennom identifikasjon. Som vi ser i argumentene over så har de nettopp dét til felles. En tilhørighet.

Les også: Make America great again, men ikke for alle

Øyvind Bæk er innbygger i Hedmark og bor innenfor det som kalles «ulvesonen». Det gjør ikke Øistein Hatlebakk, han bor i Songdalen kommune på Sørlandet. Førstnevnte bekymrer seg for nærgående ulv, og sistnevnte ønsker ikke å slå seg sammen med Kristiansand. Det kan tenkes at i en annen sammenheng ville Hedmarkingen vært for kommuner som er store nok til å levere gode tjenester, og Sørlendingen ihuga tilhenger av å verne om utrydningstruede dyrearter. Men det blir mindre viktig i denne sammenhengen.

Du og jeg og vi to

Det som forener disse to er en klassisk «oss» mot «dem»-tankegang, som i tillegg forsterkes av at «dem» er en «bedrevitende elite» som kan fortelle «oss» hvordan ting bør være. Ikke bare er det effektivt, men også et kraftig virkemiddel. Når motstanderen blir en abstrakt størrelse som i «Oslo-røkla» og «oss» kun sees på som «bygdetullinger» blir det en sterk intern identifikasjon som gjør at argumentasjon fra en som er utenfor gruppen preller av.

Vi hører på mennesker som er som oss selv, leser ting som støtter det vi tror og har så mye stolthet at det skal mye til for at vi endrer mening. Vi kan la oss overbevise, men det gjør vi mest av folk vi kjenner oss igjen i.

Den emosjonelle kraften

Et annet viktig poeng i argumentasjonen er forskjellen på fornuft og følelser. Det gamle uttrykket om å «tenke med hodet og ikke med hjertet» er velkjent. Det ligger et godt poeng i det. Når debatten får en emosjonell side hjelper det ikke å være rasjonell. Fakta, statistikk og tall har lite gjennomslagskraft hvis motstanderen er sint, skuffet eller redd.

Når 46,7% i en undersøkelse utført av Romerikes Blad svarer at det er en reell fare for at ulv skal ta menneskeliv, trenger ikke de høre at sist gang ulv drepte et menneske i Norge var vi i union med Danmark. Det forsterker bare følelsen av «bygdetullinger».

På samme måte hjelper det lite å vise til statistikk over økonomiske gevinster ved å slå sammen kommuner når folk frykter for hjemstedet sitt. Til VG fortalte ordføreren i Leikanger i forbindelse med den foreslåtte kommunesammenslåingen at han er «skuffet», og en annen ordfører omtalte det som «et hån».

Senterpartiveksten

Kjeldsen fastslår at identifikasjon kan brukes som et middel mot målet om å overbevise, og en som virkelig har fått vind i seilene er Trygve Slagsvold Vedum. I en meningsmåling utført for Vårt Land i forrige uke fikk Senterpartiet en oppslutning på 10,9%. Den høye oppslutningen kan skyldes at Slagsvold Vedum greier å utnytte identifikasjonsaspektet:

«Vi har ett prinsipp, at det er folket som til syvende og sist skal avgjøre dette og ikke tre fire menn som har sittet i et møte i Oslo sentrum, som dette har vært» (Slagsvold Vedum til VG, 21. februar.)

Er dette et svar på kommunesammenslåingsdebatten eller ulvesaken?

Ytringer om anti-elite har vært en strømning lenge. Når vi ser på hva SP-lederen forteller til VG i sitatet over kan det faktisk stå som et svar på begge debatter. Det er kommunesammenslåingen Slagsvold Vedum snakker om, men dette kunne likeså godt handlet om ulv.

Skal du vinne valg må folk ikke bare tro på budskapet ditt, de må også tro på deg. Mest tror vi på folk som ligner oss selv.

Ja takk, jeg vil melde meg på nyhetsbrev og få nye blogginnlegg tilsendt!

 

Er retorikk manipulerende?

by Retorika
www.retorika.no

Retorikken har med tiden fått rykte på seg for å dreie om å bruke språket til å lure folk inn i handlinger eller tanker de ikke ønsker. I dag brukes gjerne begrepet retorikk i forbindelse med politisk tåkeprat som skal sanke stemmer, eller reklamespråk som skal selge deg produkter du ikke vil ha. Hvis du jobber med kommunikasjon og påvirkning, driver du da også med manipulasjon?

Like muligheter for alle

Retorikken vokste frem hånd i hånd med demokratiet. Alle skulle ha mulighet til å tale sin sak eller få frem sin mening, og dermed kom også behovet for retoriske virkemidler for å underbygge budskap og argumentasjon.

Les også: Slik fremmer du et troverdig budskap

Den klassiske retorikken handler om å bruke språket for å male et bilde så likt din virkelighet som mulig, og tilpasse språket til konteksten. Slik kan vi kommunisere med hverandre til tross for at vi er individer. Målet med retorikken er ikke å skape en sannhet, men å bruke språket for å få din virkelighet til virke sannsynlig overfor den man snakker med.

Språket virker to veier, og mennesket er en topptrent språkbruker. Derfor virker ikke retorikk manipulerende, så lenge individet vet selv at det er under påvirkning.

Hva sier forskningen?

Retorikk innebærer både påvirkning, overtalelse og overbevisning, og har likheter med manipulasjon. Men det er også en vesentlig forskjell. Ved Vilhelm Auberts minneforelesning på Universitetet i Oslo i 2015, diskuterte professor Cass Sunstein fra Harvard hva manipulasjon er (tv.nrk.no/serie/kunnskapskanalen). Han presenterte flere definisjoner av begrepet, alle med konsentrasjon på ulike nyanser.

Manipulasjon innebærer i alle definisjonene å innvirke på noens avgjørelser, følelser, handlinger eller tro, slik at de strider mot deres nåværende idealer og vilje. Med andre ord, kan manipulasjon sies å være så enkelt og brutalt som å få noen til å gjøre eller tenke noe de i utgangspunktet ikke ønsker å gjøre eller tenke?

Å manipulere er å mangle respekt for menneskets vurderingsevne

Manipulasjon lar deg ikke velge

Essensen i Cass Sunsteins egen definisjon er at manipulasjon må innebære å gjøre en innsats for å omgå noens bevisste refleksjon og vurderingsevne, og dermed påvirke underbevisste mentale prosesser for å fremkalle et bestemt inntrykk, en emosjon eller handling. Denne forståelsen av begrepet innebærer at dersom en ytring appellerer til din bevisste vurdering, og tillater deg å reflektere over det som sies, er det ikke snakk om manipulasjon.

Les også: Slik får du et elegant språk

Manipulasjon lar deg ikke reflektere og velge. Den lar deg ikke engang oppfatte hva som påvirker deg. Manipulasjon finner vi i sjokoladen du ikke kan motstå å legge i handlekurven når du står i kø i butikken, eller i de patologiske konsekvensene vi ser avbildet på røykpakkene. Manipulasjon appellerer til de underbevisste, mentale prosessene som ikke tar veien om refleksjon.

Påvirkning forutsatt refleksjon

Retorikken handler tvert i mot om å appellere til fornuften, følelsene og dømmekraften som allerede finnes hos publikum. Den ønsker altså å påvirke deg, men henvender seg direkte til din refleksjon, og respekterer din vurderingsevne, og dette gir deg innsyn i hvordan du påvirkes. Dette skiller retorikken fra manipulasjonen.

Å manipulere er å mangle respekt for menneskets vurderingsevne, fordi det blir forsøkt å ta en avgjørelse på dine vegne, i tro om at du ikke velger best selv. Retorikken respekterer at individet vet best, og henvender seg til deg med anbefalinger og hendelsesforløp du får lov til å tenke over.

Språket virker to veier, og mennesket er en topptrent språkbruker. Derfor virker ikke retorikk eller bruk av retoriske virkemidler manipulerende, så lenge individet vet selv at det er under påvirkning.

Ja takk, jeg vil melde meg på nyhetsbrev og få nye blogginnlegg tilsendt!

 

Hva bør du tenke på når du jobber med en produktbeskrivelse?

by Retorika
www.retorika.no

Har du et produkt og skal lage en kundeorientert beskrivelse? Dette er noen tips til hva du bør tenke på når du skriver en produktbeskrivelse:

Hvem er jeg?

Når kundene leter etter informasjon om ulike produkter, har det mye å si at de vet hvem som står bak produktet. Hvis de har tillit til virksomheten bak produktet, vil de ganske sikkert ha tiltro og tillit til at produktet også er verdt å kjøpe. Skriv gjerne om hvem du og virksomheten er og fortell den gode historien om dine verdier. Vær personlig, og bruk ord som ”vi” og ”du”, slik at rollene i teksten fordeles på tydelige aktører. Skriver du for eksempel ”vi tilbyr” framfor ”produktet er”, fremstår virksomheten som en aktør som kjenner sitt produkt.

Hva ønsker jeg å oppnå?

Skal beskrivelsen selge, anbefale eller informere om et produkt? Dette er avgjørende for hvordan du bør sette opp teksten, og hvordan du bør formulere deg. En tekst som skal selge eller anbefale bør bestå av flere gode argumenter kunden kan velge på grunnlag av. En tekst som primært skal informere, bør bruke språket til å beskrive. Har du målet med teksten i bakhodet mens du skriver, uavhengig av om det gjelder hva kunden skal vite, gjøre eller tenke etterpå, vil det bidra til å skape den effekten du ønsker.

Hvor skal jeg publisere teksten?

Skal produktbeskrivelsen publiseres i en nettbutikk? Mediet du publiserer i, har selvfølgelig mye å si for hvordan du skriver teksten. Tenk over hvordan du selv ville forventet at en tekst skulle se ut der du leser den. Kommer det viktigste først? Hvilken overskrift fanger mest oppmerksomhet? Hvilke bilder bør du bruke? Hvor mye informasjon er for mye eller for lite? Det finnes mange fine måter å analysere kundene og hvilke behov og interesser de har. Finn og kjenn kundene dine, så vet du mer om hvordan du bør skrive.

Hvem er kunden?

Når vi skriver tekster som skal påvirke følelser, tanker og handlinger hos noen, er det essensielt at vi vet hvem som skal påvirkes, som nevnt over. Skriver du med en eller flere spesifikke personer i bakhodet, bør disse finne noe i teksten som de kjenner seg igjen i. Gjenkjennelse bidrar nemlig til å vekke følelser og tanker, som kan føre til handling. Les gjennom teksten din når du er ferdig, og se godt etter hvilke personer som dukker opp underveis. Er det en person som fortsatt leter etter mer informasjon, eller en som vet nok til å kunne kjøpe?

Hva ønsker kunden å oppnå?

En svært viktig del av arbeidet med produktbeskrivelsen, er å lære å kjenne til hva kunden ønsker å oppnå ved å lese teksten din. Hvor mye informasjon trenger han? Hvorfor skal han velge ditt produkt? Vil han ha det billigste produktet? Det beste produktet? Skal han anbefale et produkt til vennene sine? Hva kunden ønsker å få ut av teksten, er også avhengig av hva du ønsker å oppnå. Løser du kundes behov? Ønsker kunden å kjøpe noe du ønsker å selge, kan salget gå nesten av seg selv. Hvis derimot du og kunden har ulike interesser, må du jobbe med kommunikasjonen. Møt kunden på halvveien og prøv å forutse hva han ønsker å få ut av teksten. Dermed har du et godt grunnlag til å gi han gode grunner til å kjøpe produktet ditt.

Finner kunden det han vil vite i det jeg ønsker å formidle?

Når kunden relaterer til noe av det som står i produktbeskrivelsen og finner det han leter etter, er det også enklere for han å ta et valg om å kjøpe. Ta gjerne et sjekk etter at du har skrevet en produktbeskrivelse, og spør deg selv: Finner kunden det han vil vite i det jeg ønsker å formidle? Er svaret på dette ja, kan du publisere.

Lykke til!

Ja takk, jeg vil melde meg på nyhetsbrev og få nye blogginnlegg tilsendt!

 

Er Trump et retorisk vidunderbarn?

by Retorika
www.retorika.no

“Angrep er det beste forsvar”, heter det. Og Trump driver krig. Han bombarderer oss med postfaktuelle ytringer, fake news og løpske Twitter-meldinger. Han peprer mediene med kritikk, så heftig at det er vanskelig for dem å motargumentere. I så måte er det riktig som Ringdal sier i Donald Trump – løs kanon eller retorisk geni? at Trump er strategisk smart som setter dagsorden og dermed styrer mediene. Det er en god mediestrategi, og det virker i hans favør. I alle fall på kort sikt.

Men hvor retorisk oppegående er Trump egentlig?

Trump har fått tilgang til makt i USA i et svakt øyeblikk i historien. Det er den amerikanske grasrota som har stemt Trump frem, som lenge har følt på stagnasjon, urettferdighet og synkende lønninger. De trenger nå en sterk leder som tar dem med storm og roper “America first” og ”Make America great again” og sender dem tilbake til den økonomiske velstanden de hadde før. Syndebukken(e) er illegale innvandrere fra Mexico og potensielt farlige muslimer. Det er ikke så viktig hva Trump egentlig sier. Han blir i stedet målt på handlekraft og luftige visjoner.

Les også: “Make America great again”, men ikke for alle

Den amerikanske grasrota og Trump viser liten interesse for fakta og kunnskap. De tar avstand fra akademia og den etablerte eliten, og dermed forsvinner også muligheten til å dyrke den akademiske grunnfilosofien om kritisk tenkning. Og Trump-velgerne sluker Trumps subjektiver påstander uten å mukke og reflekterer heller da ikke over om dette er holdbar argumentasjon eller ikke. Følelser blir fakta.

Det er en slags konstant påvirkning, som til slutt kan bli sannhet

For den amerikanske eliten er Trumps retorikk ganske simpel og gjennomskuelig. I argumentasjonsteknisk øyemed er det presidenten holder på med, slett argumentasjon. Påstandene hans er ikke verifiserbare, men er i stedet erstattet med tåkeprat og tomme ord. Argumentasjonen er slurvete, upresis og følelsesbasert.

I det postfaktuelle samfunnet er Trump en vinner. Han bruker de sosiale mediene til å spre sine subjektive og virkelighetsfjerne meninger og kommer unna med det, ettersom Twitter-meldingene fyker kjapt over nettet uten at mottakerne rekker å tolke innholdet. Det er en slags konstant påvirkning, som til slutt kan bli sannhet for noen fordi de ikke sjekker ordentlig om Trump egentlig har rett i det han uttrykker. USA-eksperten prof. emerit., UiO, Ole Moen har også påpekt vanskeligheten med å sjekke fakta i sosiale medier ved tidligere amerikanske valgkamper.

Vi må lære av det amerikanske valget. Vi står overfor et stortingsvalg og det er viktig at vi her i Norge vet å skille på faktabaserte og synsebaserte politikerytringer.

Ja takk, jeg vil melde meg på nyhetsbrev og få nye blogginnlegg tilsendt!