Det nærmer seg slutten av året og for mange er dette en hektisk periode. De to siste månedene før ferien avvikles innebærer gavekjøp, juletre, planlegging og avslutninger – for store og små. For de store sin del innebærer desember og november ofte et julebord.

For de aller fleste av oss betyr julebord mat, drikke, fest og moro. Det er et sosialt arrangement som er til for å markere slutten på året og samle organisasjonen. For de i lederposisjoner innebærer julebordet også å holde en tale. Viktigheten av julebordstalen finnes det nok delte meninger om og noen tar lettere på den enn andre.

Denne talen kan være viktig, faktisk en av de viktigste du holder i løpet av året!

Julebordet finner sted på slutten av året og talen er dermed en oppsummering av året som har vært. Kanskje har organisasjonen oppnådd gode resultater, nådd sine mål, fått nye samarbeidspartnere, mistet ansatte, kommet seg gjennom en krise eller hatt konflikter internt på tvers av avdelinger og fagekspertise.

En gyllen mulighet 

Julebordstalen er en gyllen mulighet for deg som leder, til å lette på humøret og trekke frem det positive. En god tale kan forene de ansatte, dempe konflikter og legge et godt grunnlag for det nye året. Taler fra leder er ikke bare ord, men strategisk tenkning. En leders tale forteller noe om hvordan lederen oppfatter selskapet, dets verdier og fremtiden.

Grip muligheten mens alle er tilstede og legg gode føringer for det nye året!

Fem faser – slik gjør du det

Å skrive og fremføre en tale kan være krevende, særlig i den hektiske perioden før jul. Hvor skal man begynne, hva skal man si, hvorfor skal man si det og hvordan? Det kan være krevende å komme i gang. Denne teksten vil komme med noen enkle verktøy som kan hjelpe deg på vei.

Innen retorikk har man et verktøy kalt de fem forarbeidsfasene. Fasene er grunnleggende innen retorikk, og er nødvendige for å bygge opp og holde en god tale. De fem fasene er studert i over 2400 år og er fortsatt gyldige den dag i dag. Før man setter i gang burde en spørre seg selv om hvorfor talen skal holdes og hva som er formålet med den.

Den første og kanskje viktigste fasen kalles inventio (finne). I denne fasen må man finne tema og hovedmomenter til talen. En burde skrive ned alt man kommer på av ideer. Man må gjerne sette seg ned å bruke et tankekart, men de gode ideene kommer ofte når man minst venter det. Vær derfor klar for å skrive ned ideer til enhver tid, en dyktig retoriker vil bruke mye tid på denne fasen.

For å finne ideer til talen kan det være lurt å se for seg fire ”jaktmarker” (topoi), som en kan hente stoff fra. Jaktmarkene er stoff om personer, handlinger, hendelser, ting, fenomener eller stoff om allmenne problemstillinger.

Når man har skrevet ned det man kommer på av ideer burde man disponere dem i en passende rekkefølge. Formålet med denne fasen som kalles disposito (ordne), er å skape en struktur av momentene i talen som gjør den overbevisende. Sil ut stoffet og finn frem til en passende struktur for din tale. De som er tilstede under talen må forstå hva og hvorfor, for å kunne overbevises.

Start derfor med en innledning. Redegjør så for hva som kommer og vis til fakta. På bakgrunn av fakta kan du så vie en del til argumenter, metaforer og anekdoter.  Konkluder så for det du har snakket om i en passende avslutning. Ikke gjør talen for lang, en god julebordstale trenger ikke å overstige mer enn fem minutter.

Den neste fasen kalles elocutio (formulere) og vies til å finpusse språket og tonen i talen. Først og fremst må språket være grammatisk korrekt, klart og forståelig. Det må videre være levende, slik at ordene griper og engasjerer tilhøreren. Sist, men ikke minst, må språket være hensiktsmessig og passende til situasjonen.

Som nevnt er en julebordstale en oppsummering av året. Hva som er hensiktsmessig og sømmende er derfor avhengig av hvordan året har vært. I en normal situasjon vil det på mange julebord være mye energi og større takhøyde, hvilket man burde utnytte til det fulle. Det kan likevel ha funnet sted sårbare hendelser eller konflikter man må ha respekt for.

Form et språk som vil være formålstjenlig for din tale!

Neste og fjerde fase kalles for memoria (huske). Denne fasen innebærer at taleren lærer seg selve teksten utenat, så godt det lar seg gjøre. En som kan teksten i en tale utenat oppnår større troverdighet enn en som har blikket flakkende, mellom papir og tilhører. Er det noe en leder drar godt nytte av så er det troverdighet. Lær talen utenat, hvis du må ha noe å se på så bruk kun notater!

Til slutt gjelder det å øve på fremførelsen av talen i den siste fasen, actio (fremføre). Dette handler ikke bare om den språklige kommunikasjonen, men også den kroppslige. Stemmeføring, bevegelser og mimikk vil alle være avgjørende for hvordan talen oppfattes. Øv gjerne med en tilhører eller flere, for å finne en passende fremførelse. Husk å være deg selv, for dine kolleger kjenner deg.

Lykke til!

Retorika har erfarne skribenter og leverer et bredt utvalg av rådgivning- og kommunikasjonstjenester, deriblant tekstproduksjon og arbeid med klart språk. Vi gjennomfører brukerundersøkelser og analyser. Vi tilbyr også kurs innenfor samme kompetanseområder.

Kilder:

-Bang, Henning. (2015). ”Organisasjonskultur”. Oslo: Universitetsforlaget. 4. Utgave.
-Brønn, Peggy. (2014). ”Kommunikasjon for ledere og organisasjoner”. Oslo: Fagbokforlaget.
-Kjeldsen, Jens (2015). Retorikk i vår tid. En innføring i moderne retorisk teori. 5 utg. Oslo: C/O Spartacus forlag AS