Toposlæren er selve kjernen i retorisk argumentasjon. Den handler om mentale tankerom vi kan gå til for å finne argumenter som vi kan bruke for å bygge opp saken vår. Disse stedene kan man si er en form for kjente tekstlige konsepter som gjør det lettere å finne gode argumenter – både for og mot.

Skal vi argumentere for at målgruppen har behov for produktet eller tjenesten vår, kan vi besøke ulike steder for å finne inspirasjon. Aristoteles mente disse tekstlige konseptene var en nesten utømmelig kilde for inspirasjon, både når det gjelder tema, innhold og argumenter. Alt man behøver å gjøre er å vandre i ulike tekstlige landskaper, og lete etter typiske emner og argumenter som målgruppen vil kjenne seg igjen i, og som kan hjelpe deg å fremme din sak.

– Problem og løsning er et svært typisk eksempel, som nesten grenser til klisjéen: Bruden søler jordbærsyltetøy på sin eggeskallshvite finstas, fem minutter etter hun skulle vært på vei til kirken, men med en lynrask flekkfjerner vil ikke det skape noen som helst oppstandelse.

– Mulig og ikke mulig er et annet konsept som kan fenge: Selv om vi ofte ønsker det, er det ikke mulig for et menneske å fly sørover om høsten, med mindre vedkommende ikler seg en hangglider eller fallskjerm, eller enda vanligere, bestiller en flybillett.

– Før og nå er også et kjent konsept i teksthistorien: Før vi hadde antibiotika, døde vi av bakterielle sykdommer som byllepest, men nå, i antibiotikaens tidsalder, er disse ikke lenger er en dødsdom.

– Årsak og konsekvens er et godt konsept i argumentasjon for og mot ulike idéer, for det lar oss portrettere noe potensielt framtidig, som kan unngås med enkle grep: Hvis du kildesorterer søpla di, bidrar du til et bedre globalt klima for senere generasjoner.

– Del og helhet kan for eksempel gi argumenter som baserer seg på enkeltpersonens følelse av ansvar for fellesskapet: Når du vaksinerer deg, er du en av de 95% vaksinerte som kreves for å beskytte de som av helsemessige grunner ikke kan få vaksine.

Dette er kun et lite knippe eksempler på ulike mentale tankerom man kan gå til for å finne inspirasjon til gode argumenter. Disse argumentene er viktige å jobbe videre med etter vi har funnet dem, fordi gode argumenter appellerer til vår fornuft.  Derfor vil det løfte fram budskapet som sannsynlig og troverdig, enten dette budskapet er ”vaksiner deg”, ”kildesorter søpla di”, ”ikke sløs med antibiotika”, ”fly til varmere strøk denne høsten” eller ”kjøp flekkfjerneren vår”.

Retorikken kan altså tilby oss en hel mengde språklige og tekstlige metoder og grep som skaper troverdighet. Skal vi formidle et budskap, er retorisk teori med andre ord ikke et dumt sted å henvende seg.

Lykke til!

Retorika er et kommunikasjonsbyrå som har spesialisert seg på retorikk og brukervennlig kommunikasjon og hjelper deg med å kommunisere riktig til kundene dine. Kontakt oss og finn ut hva vi kan gjøre for deg: