Skoleverket i Norge jobber med å få satt enda større fokus på retorisk medborgerskap i de nye planlagte læreplanene. Målet er å øke den retoriske kompetansen til norske elever slik at de skal kunne delta aktivt i samfunnsdebatten og bli aktive medborgere, som jo er en viktig del av demokratiet.

Deliberativt demokrati og det gode motargumentet

Tanken om det deliberative demokratiet har vært en hot trend innen forskning på politisk kommunikasjon. Dette handler om demokratiet som noe mer enn bare et styringssett. Demokratiet skal ideelt sett være en offentlig samtale om avgjørelser og veien fremover. En videreutvikling av dette er idéen om den retoriske medborgeren.

Professor i retorikk Christian Kock, Københavns universitet mener at dette ikke bare handler om individet som aktiv deltaker i demokratiet. Det handler i like stor grad om hva slags informasjon medborgerne får, og gjør krav på.

I et representativt demokrati hvor vi velger ledere og representanter mener Kock at vi må stille helt spesifikke krav til informasjonen vi mottar og samtidig være kritisk til om den informasjonen fyller disse kriteriene. Et av disse kravene er at «politikere skal svare redelig på kritiske motargumenter», og utgangspunktet for det er grunnideen om at det ofte er relevante argumenter av en viss vekt på begge sider av en sak.

Det handler derfor ikke om et entydig sant eller falskt, eller som Kock selv skriver: «det er ikke mulig å nå frem til en objektiv avklaring av hvem som har rett». Sannheten ligger i diskusjonene og debattene.

«Fornuftig uenighet»

I et samfunn der sosiale medier styrer mye av nyhetsstrømmen, har retorisk medborgerskap stor betydning.

Når vi bevisst velger våre egne nyheter (ekkokammer), stenger vi også ute motargumentet. Det blir en konstant bekreftelse på vårt eget verdensbilde. Ved ikke å åpne opp for debatt, men kalle alle motstridende syn for «propaganda», «falske nyheter» eller bare «løgn», tar vi et steg bort fra det deliberative demokratiet. I stedet for å gjøre et forsøk på å oppnå det Kock kaller «fornuftig uenighet» så gjør vi sannhet om til noe som er subjektivt sant eller galt.

Dessuten er det aktuelt å reflektere over hvilke implikasjoner det «postfaktuelle» samfunnet burde ha for politisk kommunikasjon.

Det er på tide å stille krav til den informasjonen vi får, og omfavne tanken om fornuftig uenighet. Et av rådene fra klassisk retorikk er å komme motstanderens argument i forkjøpet – ikke vende det døve øret til.

Og dermed blir det desto viktigere å hente inn igjen ideen om et retorisk medborgerskap, hvor medborgerne er i stand til å stille seg kritisk til kildene, kunne tolke ulike typer informasjon og ikke minst delta i samfunnsdebatten. Derfor sier vi ja takk til mer av dette i grunnskole og videre utdanningsløp.

Kilder:

-Kristian Kock: https://www.retorikforlaget.dk/gode-argumentations-anatomi/


Ja takk, jeg vil melde meg på nyhetsbrev og få nye blogginnlegg tilsendt!