Jobber du med utvikling av nettsteder eller andre former for eksternkommunikasjon, må du til enhver tid kjenne til brukeropplevelsene. Brukernes meninger er nødvendige og gir oss et nytt perspektiv, og som bidrar positivt til videreutvikling av virksomhetens potensiale.

Å samle inn erfaringer og synspunkter fra brukerne kan gjøres på flere måter – man kan for eksempel ha intervjuer, bruke spørreskjema – eller danne fokusgrupper.

Fokusgrupper er altså en smart og effektiv måte å skaffe deg informasjon om brukernes behov.


Hva er fokusgrupper?

Fokusgrupper er en intervjuform som foregår i grupper, hvor spørsmålene ikke stilles til én person, men til en samling informanter. Ulike temaer tas opp på samme måte som i vanlige intervjuer, men i fokusgruppen får informantene mulighet til å reflektere i samspill med andre synspunkter enn sine egne.

Derfor kan diskusjon i grupper være med på å få frem flere sider av saken, og generere mer innsikt enn vanlige intervjuer. Fokusgrupper er altså en smart og effektiv måte å skaffe deg informasjon om brukernes behov.

Hvorfor fokusgrupper?

Fokusgrupper tilbyr en effektiv innsamling av mye materiale, fordi man får tatt flere fluer i én smekk. På denne måten fungerer metoden ikke bare kvalitativt, men den får også kvantitativ verdi, fordi vi får undersøkt meninger fra et representativt utvalg mennesker.

Gruppediskusjoner kan dessuten virke som en mindre truende situasjon enn intervjuer hvor man er alene med personen som stiller spørsmål, og informantene kan våge å være mer åpne. Dette kan også slå motsatt vei dersom informantene er beskjedne eller synes det er ubehagelig å ytre meningene sine foran andre.

Hvordan gjennomføre fokusgrupper?

Antallet informanter må balanseres med hvor lang tid du har til undersøkelsene, hvor mange spørsmål du har, og hvor stort kvantitativt utvalg du ønsker å dekke. Det bør være minst to grupper med tre informanter hver, slik at du i alle fall har to ulike konstellasjoner å sammenligne, og en gruppe med mer enn bare to ulike synspunkter.

Les også: Hvorfor bruker vi tekstanalyse i klarspråksprosjekter?

Pass på å forholde deg til beskrivelsen av målgruppen når du velger informanter, og samle et balansert utvalg innen alder, kjønn og sosial gruppe, så du får meninger fra begge ytterpunkter, og fra flere hold i midten også. Blir det flere av én type informanter, kan det være med på å påvirke resultatet, fordi deres synspunkter blir en majoritet. Det kan få andre informanter til å ville svare likt, for ikke å være i mindretall.

Når du skal holde fokusgrupper, er mange faktorer som kan påvirke svarene du får. Gjør du en innsats for å holde spørsmålene, gruppekonstellasjonene og forholdene så nøytrale som mulig, kan fokusgrupper vise seg å være en svært givende forskningsmetode som altså gir deg svært grundige og relevante funn.

Alt dette kan hjelpe deg svært godt på veien mot brukervennlige kommunikasjonsløsninger, laget på målgruppens premisser.

Kanskje blir det din nye favoritt?

Kilder:

-Alcock, J. & Sadava, S. (2014): An Introduction to Social Psychology: Global Perspectives. London: SAGE Publications Ltd.

-Tjora, A. (2012): Kvalitative forskningsmetoder i praksis (2. utgave). Oslo: Gyldendal Akademiske Forlag.

-Egne erfaringer med fokusgrupper.

Retorika er et kommunikasjonsbyrå med spisskompetanse på retorikk og brukervennlig kommunikasjon. Vi hjelper virksomheter med å nå ut med budskapet sitt, og kan bidra med operativ kommunikasjonsbistand, kurs og rådgivning. Om du ønsker å snakke med oss, kontakt oss på 90946063.

Ja takk, jeg vil melde meg på nyhetsbrev og få nye blogginnlegg tilsendt!