En alt for høy andel av både menn og kvinner opplever å bli fanget i forhold som på ulike måter er skadelige. De utsettes nesten daglig for fysisk eller verbal terrorisme av den personen de trodde står dem nærmest, og i mange tilfeller er ikke veien ut av situasjonen en reell mulighet. De sier ikke fra, de roper ikke om hjelp, de rømmer ikke. Hvem som helst kan bli utsatt for vold, voldtekt og manipulasjon, men for de som rammes, føles det ofte som om de selv er skyld i de handlingene som ødelegger dem. Hvordan kan et menneske kues til å ikke kjempe for sin egen trygghet?

Personer som utøver denne typen terrorisme kan velge å bruke ulike strategier, men de fleste fungerer stort sett på samme måte: De gjør deg til skurken.


Frykten

”Terror” kan virke å være et nøkkelord i denne diskusjonen. Frykten for videre og potensielt verre misbruk kan ha en paralyserende effekt, og slik hindre en ellers naturlig motreaksjon. Om hun beskylder deg for utroskap når du vil ta en kaffe med venner, hvordan vil hun reagere om du forsøker å forlate henne? Og om han klyper under bordet når du takker ja til et ekstra glass vin i middagsselskapet, hvordan vil han reagere om du prøver å dra? Personer som utøver denne typen terrorisme kan velge å bruke ulike strategier, men de fleste fungerer stort sett på samme måte: De gjør deg til skurken. ”Se hva du får meg til å gjøre”. ”Tror du jeg vil skade deg?”. ”Du aner ikke hvor heldig du er som har meg”. ”Om du hadde vært bedre, hadde ikke dette skjedd”. ”Du fortjener dette”.

Det konstituerende språket

Hvert ord i våre vokabularer har en eller flere denotasjoner og flere konnotasjoner. Denotasjoner kan vi tenke på som ordbokdefinisjoner; forestillinger og beskrivelser av den tingen i verden ordet refererer til. Konnotasjoner, derimot, er verdiladninger og assosiasjoner som tillegges ordene gjennom bruk over tid. Slik kan ordenes denotasjon endres over tid, og slik kan visse ord bli tabubelagt, på grunn av negative ladninger. Hvordan kan et ord bli farlig? Det er jo bare bokstaver på papir eller lydbølger i luften.

På samme måte kan misbrukere bruke språket til å skape en virkelighet overfor sine partnere hvor offeret blir skurken. Verbal terror kan derfor være den virkelige fienden i et slikt forhold.

Gjennom språket produserer og befester vi ulike verdensbilder overfor hverandre, og slik, ved å komme til enighet om hvordan vi skal forstå verden kollektivt, kan vi ta bestemte saker og ting for gitt når vi samtaler. Dette gjør vi automatisk for å gjøre kommunikasjonen enklere. Ettersom vi går gjennom livet, møter vi og lar oss farge av mange slike verdensbilder, og gjennom gjentatt bruk av visse formuleringer og visse ord, kan vi bidra til å gjøre visse oppfatninger av verden naturlige. Slik skaper, eller konstituerer, språket virkeligheter. Ordet barnesykdom, for eksempel, kan la oss se sykdommene som nødvendige, vanlige og ufarlige, selv om virkeligheten forteller oss at flere av disse barnesykdommene har relativt høy dødelighetsrate. Ved å kalle meslinger en barnesykdom, skaper vi en virkelighet hvor meslinger ikke svekker og dreper, men gjør oss sterkere.

Det er gjennom språket at de lar deg tro at du fortjener alt sammen.

På samme måte kan misbrukere bruke språket til å skape en virkelighet overfor sine partnere hvor offeret blir skurken. Verbal terror kan derfor være den virkelige fienden i et slikt forhold. Det er gjennom språket at hun lar deg tro at det er din feil om hun slår deg. Det er gjennom språket at de lar deg tro at du fortjener alt sammen. Fordi hun daglig beskylder deg for å være typen til å begå utroskap, tror du at du fortjener at hun slår. Fordi han daglig kaller deg hore, tror du at det er din skyld om han tvinger seg på deg. Fordi hun daglig forteller deg at vennene dine ikke er verdt å bruke tid på, tror du at du ikke har noe annet sted å gå. Daglig utøver de makt og skaper frykt gjennom språket de bruker overfor sine partnere. De maler en virkelighet som ikke er sann, og lar ofrene tro at de fortjener det de får hos dem. Det ligger kanskje mer makt i det enn i slagene, fordi fienden på innsiden er den verste.

Derfor skal vi ikke undervurdere det verbale misbruket som finnes i mange relasjoner. Selv om han ikke har blåmerker eller ukentlige turer til legevakten, betyr ikke det at han ikke lever i et skadelig forhold. Verbalt misbruk skaper skammen, frykten og selvhatet som hindrer ofre i å fortelle om det de blir utsatt for. Derfor må vi bidra til å skape oppmerksomhet rundt denne typen språklig maktutøvelse, og vise verden at skammen, frykten og selvhatet ikke egentlig er begrunnet, uansett hvor virkelig det føles.

Kilder:

– Blakar, Rolv M. (2006) Språk er makt (7. utgave), Oslo: Pax forlag

– Rommetveit, Ragnar (1992) Språk, tanke og kommunikasjon – Ei innføring i språkpsykologi og psykolingvistikk (5. utgave) Oslo: Universitetsforlaget

-Asdal, K.; Berge, K. L.; Gammelgaard, K.; Gundersen, T. R.; Jordheim,
H.; Rem, T.; Tønnesson, J. L. (2008): Å lese tekster historisk. Oslo: Universitetsforlaget.

Retorika er et kommunikasjonsbyrå med spisskompetanse på retorikk og brukervennlig kommunikasjon. Vi hjelper virksomheter med å nå ut med budskapet sitt, og kan bidra med operativ kommunikasjonsbistand, kurs og rådgivning. Om du ønsker å kontakte oss, ring oss på 90946063.

Ja takk, jeg vil melde meg på nyhetsbrev og få nye blogginnlegg tilsendt!