For å komme best gjennom med budskapet ditt, er det helt nødvendig å skrive slik at leseren forstår og kjenner seg igjen i det du vil formidle. Dette høres kanskje elementært ut, men det kan være vanskelig å treffe blink. Hvem er egentlig leseren, og hvordan skriver du på hennes premisser?

To typer lesere

Når du skriver i et medium som treffer mange, enten det er digitalt eller på papir, kan det være spesielt utfordrende å skrive på leserens premisser – teksten blir fritt vilt for alle og enhver som snubler over den, og man kan umulig treffe alle. Derfor skiller vi mellom empiriske og implisitte lesere.

De empiriske leserne er alle de faktiske, fysiske menneskene som leser teksten, enten den er ment for dem eller ikke. Alle empiriske lesere vil kunne få noe ut av de fleste tekster som er skrevet for offentligheten, fordi språket som brukes er tilgjengelig nok, og fordi det gjerne brukes eksempler de fleste kan kjenne seg igjen i.

Likevel er det nødvendig å gjøre noen tekstlige grep som retter teksten mot visse personer. Her kommer den implisitte leseren inn. I utgangspunktet er den implisitte leseren et analyseverktøy som lar oss undersøke hvem forfatteren har hatt i tankene under skriveproseesen. Dette er nyttig kunnskap å ta med seg også i skriveprosessen, så vi kan være mer bevisste på hvem vi henvender oss til.

Kjært barn har mange navn, og den implisitte leseren er blant annet kjent som modelleser gjennom Umberto Eco, og den annen persona gjennom Edwin Black. Mange har beskrevet den implisitte leseren, med varierende nyanseforskjeller, men essensen er noenlunde den samme. Det er snakk om forbilledlige leseregenskaper som på ulike måter er skrevet inn i tekstene, og som empiriske lesere kan lete etter og følge for å få mest mulig ut av teksten.

Hva vet leserne dine? Hva vet de ikke? Hva ønsker de å få vite? I hvilken sammenheng behøver de å få vite det? Hvilke spørsmål dukker opp underveis?

Se for deg tekster som ufullførte malerier, med tomme felter her og der; noen tekster har få tomme felter, andre har mange tomme felter. Disse tomme feltene avgjør hva som er tilgjengelig for ulike lesere, avhengig av hvilke egenskaper og erfaringer de har. Har hun alle de forkunnskapene teksten tar for gitt, vil ikke de tomme feltene oppfattes som tomme. Slik vil empiriske lesere kunne fylle ut alle, noen eller ingen av de tomme feltene i teksten, avhengig av hvordan teksten er rettet mot sine lesere.

Når din målgruppe kan fylle ut alle de tomme feltene i teksten din, har du truffet blink.

Hvordan kan du skrive inn implisitte lesere?

Så langt vet vi at de fysiske, faktiske leserne leter etter forbilledlige egenskaper og måter å lese hver enkelt tekst på. Å skrive inn slike forbilledlige leseregenskaper, eller implisitte lesere, kan gjøres på mange ulike måter, og det skjer gjerne uten at man tenker over det. Derfor er det viktig å være bevisst på hvilke du skriver inn.

En måte å innlemme eller utelate visse implisitte lesere på, er gjennom delene av innholdet som forklares utdypende og ikke. Når du forklarer begreper, prinsipper og fenomener, skriver du inn en implisitt leser som ikke kjenner disse. Dessuten skriver du inn en leser som behøver denne kunnskapen for å få tilgang på resten av tekstens innhold. Lar du derimot være å forklare begreper, prinsipper og fenomener, har du skrevet inn en leser som kjenner og forstår dem godt, og dermed etterlater du tomme felter som mange empiriske lesere ikke kan fylle.

En annen måte å skrive inn implisitte lesere på, er å bruke eksempler visse empiriske lesere enkelt kan kjenne seg igjen i. Eksemplene du velger å bruke for å illustrere poengene dine, har mye å si for hvilke leserforbilder du skriver inn. Skriver du et blogginnlegg om mobiltelefoner, og kun bruker eksempler som gjelder for iPhone, vil ikke empiriske lesere som bruker andre telefoner kunne finne et relevant leserforbilde, og dermed ikke kjenne seg igjen i situasjonen du beskriver.

De mange og små detaljene bidrar også til å bestemme hvilke lesere som kan kjenne seg igjen i tekstene og ikke, og derfor finnes et ubestemmelig antall måter å skrive inn implisitte lesere på. Uavhengig av hvordan de ulike implisitte leserne skrives inn i tekstene, bevisst eller ikke, er det noen viktige spørsmål å tenke på før du starter.

Hvem skriver du for?

For å få en bevissthet rundt de implisitte leserne, er det helt nødvendig å vite hvem du skriver for. På samme måte som et produkt har en viss målgruppe spesifisert med alder, kjønn, inntekt og interesser, bør tekstene dine ha en spesifikk målgruppe. Når de implisitte leserne er ulike sett med egenskaper og erfaringer empiriske lesere kan kjenne seg igjen i, lønner det seg å vektlegge nettopp dette når du danner deg et bilde av tekstens målgruppe. Hva vet leserne dine? Hva vet de ikke? Hva ønsker de å få vite? I hvilken sammenheng behøver de å få vite det? Hvilke spørsmål dukker opp underveis?

Analyser målgruppen for tekstene dine, og prøv å forutse hva de kommer til å lete etter i teksten. Når du tenker på dette mens du skriver, vil du automatisk gjøre de små grepene som gir leserne dine gode leserforbilder å følge. Slik skriver du på leserens premisser, og gir et godt grunnlag for at leserne som må forstå teksten, både forstår og kjenner seg igjen i den.

Lykke til!

Ja takk, jeg vil melde meg på nyhetsbrev og få nye blogginnlegg tilsendt!