Formidling av forskningsresultater til mannen på gata, fører ofte med seg flere problemer i kommunikasjonen. Mange forskningsrapporter er skrevet av forskere, for forskere, og dette innebærer ofte et svært fagtungt språk, som ikke er tilgjengelig for folk flest. Hvilke grep kan du gjøre for å formidle viktige forskningsresultater, slik at den gjengse nordmann kan bruke dem i sin hverdag?

Kjenn din leser

Når du planlegger og formulerer teksten din, bør du tenke nøye gjennom hvem du skriver for. Først, hva ønsker leseren å få ut av teksten? Dette bør du vurdere før du begynner å skrive, for her begynner budskapet ditt. I forskningsrapporter kan teoretisk bakgrunn og metode være vel så viktig som funnene, men når forskningen skal formidles til folk flest, er det mulig at leseren er mest interessert i visse aspekter av forskningsfunnene. Velg deg derfor ut noen punkter som til sammen blir hovedbudskapet for teksten.

Les også: Slik får du et elegant språk

Etterpå, når du vet hva leseren vil få ut av tekstens innhold, bør du lete etter hvilke egenskaper og kompetanser disse leserne kan ha. Blar han raskt gjennom forsiden på leting etter interessante overskrifter? Nærleser hun teksten med et kritisk blikk, eller sluker hun alt rått? Kjenner han fagområdet godt? Når du har en idé om dette, vet du også mye om hvordan du bør formulere deg.

Kill your darlings

Fagfeltet ditt blir raskt en del av din identitet, og når du har vært der så lenge at du presenterer forskningsresultater, strømmer faget gjennom årene dine. Dette manifesterer seg i språket vi bruker – vi ønsker gjerne å vise både kolleger og lekfolk at vi kan faget vårt.

Fagtermer preger måten vi kommuniserer på, og danner en sjargong som uheldigvis skaper stor avstand til alle som ikke kjenner disse begrepene. Dette kan også gjelde ord du selv ikke opplever som fagtermer. Derfor er det essensielt at vi oppgir vår stolthet i fagtilhørigheten, og heller tilnærmer oss leserne på deres premisser. Her er det nyttig å vite litt om kompetansene leserne besitter. Kan du bruke ord som potens, for eksempel, eller bør du erstatte det med styrke eller kraft?

Det er klart at nyanser som preger fagtermene vil forsvinne med dem, og disse er viktige for budskapet. Derfor kan det være lurt å utdype, og heller skrive inn disse nyansene med andre ord.

Bygg ethos

En stor fordel med forskningsformidling er den troverdigheten som kommer kun med forskningsbegrepet. Setningen ”Forskning viser…” har en voldsomt argumenterende tyngde, med grunnlag i forskningens definisjonsmakt over allmennkunnskapen. Derfor gjelder det å bruke denne tyngden, men også å ikke ta den for gitt. For all del unngå språkklisjeene.

Ethos, troverdighet som oppstår gjennom forfatterens karakter, skaper vi gjennom å vise velvilje, forstand og moral. Disse verdiene ligger ofte til grunn for at forskningen blir til, så gjerne gjør det eksplisitt. Mange er tvilende til forskningens definisjonsmakt, og har derfor en motvilje til å akseptere dette som argument. Å påpeke at forskningen har blitt utført for å finne svar i moralens navn, for folkets skyld, utført med stor forstand, kan være en brobygger.

Skap et overbevisende budskap

Med andre ord er ikke forskningens grunnlag for å stille spørsmål alltid argument nok for alle. Derfor er det viktig at forskningsresultater også argumenteres for eksplisitt.

Her kan det i noen tilfeller lønne seg å bruke selve forskningsmetoden og teorien som belegg for påstandene resultatene fremmer. Dette gjelder kanskje i størst grad der metoden og det teoretiske bakteppet kan sammenfattes på en kort og forståelig måte.

Les også: Retorikken fire krav til et godt språk

Dessuten får retorisk argumentasjon, hvor man går rett fra belegg til konklusjon, en større effekt når leseren blir med på å skape konklusjonen selv. Argumentet ”fordi løping forbrenner fett, blir du slankere av å løpe” utelukker premisset for slutningen, ”du blir slankere av å forbrenne fett”, men dette kan vi anta at leseren vet, og derfor la ham komme til konklusjonen selv. Slik kan han kanskje føle seg mer overbevist.

Vær nyansert i din sikkerhet

Bruker du styrkemarkører når du skriver, viser du leseren respekt ved å være åpen, og dessuten kan det krydre og variere språket. Omformulerer vi argumentet fra eksempelet over, kan det bli ”fordi blant annet løping bidrar til å forbrenne fett, kan dette være en fin måte å slanke seg på”. Slik viser vi at løping ikke nødvendigvis vil føre til sommerkroppen på null komma niks.

Gjennom å gradere hvor sikker du er i din sak, gir du dessuten større troverdighet til de påstandene du kan uttrykke med sikkerhet. Forskningen kan aldri være helt sikker, og det bør du si noe om når du presenterer funn.

Svært mange faktorer bidrar til å gjøre forskning tilgjengelig for folk flest. Som vi har sett her, er det blant annet viktig å tilpasse språk og budskap etter leserens premisser, nyansere styrkemarkører i språket, og bruke forskningen til å argumentere godt for saken sin.

Å gjøre forskningsresultater tilgjengelig for folket, er å styrke allmennkunnskapen innen viktige fagfelt som helse, økonomi og miljø. Derfor er det i samfunnets største interesse at vi arbeider for tilgjengelig og god forskningsformidling.

Lykke til!

Ja takk, jeg vil melde meg på nyhetsbrev og få nye blogginnlegg tilsendt!