Konsekvensen ved fake news – eller falske nyheter – er at mange enten ikke vet om de kan stole på det de leser, eller at de tror på – og sprer videre – eventuelle falske nyheter. Medie- og kommunikasjonsbransjen har et økende behov for å uttrykke seg slik at budskapet ikke sår tvil hos leserne. Så hvordan jobbe for å motarbeide falske nyheter og samtidig bygge troverdighet?

I retorikken finnes det løsninger. Heldigvis. Retorikken er skapt for å utvikle overbevisende budskap og har siden antikken studert troverdighet, sannhet, redelighet og språklig påvirkning. Denne kunnskapen kan brukes i dag for å jobbe med eller mot fenomener vi møter i den moderne mediejungelen, slik som falske nyheter.

Språket kan brukes til å tilsløre viktige nyanser, men det kan også brukes for å markere sannhet.


Ryddig kildebruk og høy moral bygger troverdighet

Troverdighet kan komme fra den som står bak teksten. Det er ikke uten grunn at det heter kildekritikk. Retoriske verker vier mye plass til ethos, hvordan forfatteren bak en tekst gir saken troverdighet gjennom sin egen figur. Dette innebærer å vise velvilje, forstand og høy moral, og disse er knyttet til sannhet og redelighet. Vi forteller sannheten kun så langt vi kjenner den, fordi vi vil våre lesere vel og fordi det er det rette å gjøre.

Problemet med tekster publisert i medier er at de ofte ikke har bare én opphavsperson. De kan derfor ikke oppnå denne fortroligheten gjennom sin avsender på samme måte som en tale kan.

Les også: Retorikkens fire krav til godt språk

Mediehusene kan bygge troverdighet ved å reflektere over hvor de henter nyheter fra og hva de publiserer. Dette er ingen quick fix dessverre, men ved å gjentagende fremstå med høy moral, det vil si lage gode saker og dybdeanalyser, unngå overskrifter kun for å få clickbaits, og ha et ryddig forhold til sine kilder, bygger de troverdighet gjennom tid.

Ikke forsøk å påvirke med følelser som ikke finnes

Når du skriver for å appellere til følelser, bruker du pathos for å overbevise. Journalistikken har tradisjon for å skrive for å påvirke, men ofte kan sosiale medier frata nyhetssaker oppmerksomhet. Sannheten er ikke alltid så spennende at den kan konkurrere med andre stimuli vi møter i våre newsfeeds, og modifikasjoner som gjøres for å øke antall klikk kan bidra til at overskriftene vrir på sakens kjerne.

Når nyhetsbildet trues av falske opplysninger, er det desto viktigere å spille med åpne kort.

Forhold deg til det saken sier. Det er ikke farlig å bruke følelsesappell der det behøves, men aldri forsøk å påvirke gjennom følelser som ikke finnes i saken. Hvis du gjør det, bygger du ned tilliten du har prøvd å skape til dine lesere.

Skap redelig argumentasjon

Overbevisning gjennom å presentere argumenter både for og mot en sak appellerer til fornuften, og det kan bidra til økt troverdighet og redelighet. Noen argumentasjonsregler kan utgjøre forskjellen mellom sannhet og sannhet med modifikasjoner.

Redelig retorikk handler om å skape et godt og nyansert grunnlag for debatt, og da må alle perspektiver belyses.

Ikke la en påstand stå alene uten belegg. Dette innebærer å begrunne alle påstander med noe du og leserne vet er sant, og knytte disse sammen på logiske premisser. Dette kan forklare årsaksforhold, øke forståelsen, skape sammenheng og fungerer som beviser for det du påstår.

Mange utsagn kan være belegg for en påstand, blant annet sitater. Med parafraser må du holde tunga rett i munnen, for ord har ulike assosiasjoner. Når talspersoner uttaler seg til pressen, velger de ord med omhu. For å ha ditt på det rene, bør du skrive sitatene slik de ble sagt.

Pass også på å argumentere for ulike sider av en og samme sak. Blir ett perspektiv påfallende vektlagt, eller ikke møtt av gode motargumenter, virker det som artikkelen har en agenda. Redelig retorikk handler om å skape et godt og nyansert grunnlag for debatt, og da må alle perspektiver belyses.

Forhold deg til forventningene

Svært mange retorikere, både fra antikk og moderne tid, har lagt stor vekt på “det passende”, aptum. Hva som er passende, er avhengig av mange faktorer, for eksempel i situasjonen eller språket. Det gjelder å følge konvensjonene, både for sjangeren du forholder deg til og innholdet leseren forventer å finne.

Leserne forventer at forfatteren bak en tekst skriver det han vet er sant.

Konvensjoner er knyttet opp mot forventninger: Leseren forventer at overskriften skal handle om det samme som resten av teksten. Gjør den ikke det, bryter du med konvensjonene, og troverdigheten kan bli svekket.

“Det passende” handler også om moral: Cicero sa at “det passende” og “det rette” hører sammen. Leserne forventer at forfatteren bak en tekst skriver det han vet er sant. Bekymringer for falske nyheter kan skape motsatte forventninger, og da er det viktig at du er særlig nøye med redelighet. Dette kan du skape språklig.

Språklige bilder kan brukes både for å framheve og tilsløre fakta. Vi kan sammenligne, beskrive, overdrive, underdrive, parafrasere eller bruke eufemismer. Dette kan påvirke hvordan vi framstiller en sak. Sammenlignes en politisk sak med en naturkatastrofe eller en nabokrangel? Var det et møte eller krisemøte? Ordene vi velger, påvirker hvordan leseren oppfatter saken.

Les også: Er retorikk manipulerende?

En måte å løse dette på er å skrive mer nøkternt enn vi kanskje er vant til. Bruker vi mange ord med negativ eller positiv ladning, kan dette bidra til å styrke ett bestemt perspektiv, og dermed svekke troverdighet. Bruker du mer nøytrale ord, blir det i større grad opp til leseren å vurdere hvilket perspektiv hun tar.

Et alternativ som kan bidra til et mer krydret og mindre ladet språk, er styrkemarkører som er, kan, bør, skal ha og vil. Slike ord lar oss gradere hvor sikre vi er i vår sak.

Når nyhetsbildet trues av falske opplysninger, er det desto viktigere å spille med åpne kort. Språket kan brukes til å tilsløre viktige nyanser, men det kan også brukes for å markere sannhet. Vær åpen om dine kilder, hvor sikker du er i din sak, bruk argumenter som beviser, skriv nøkternt og la leseren velge standpunkt selv.

Lykke til!

Ja takk, jeg vil melde meg på nyhetsbrev og få nye blogginnlegg tilsendt!