Ved å jobbe med å endre holdninger, er det mulig å endre handlingsmønstre, og dermed gi opp helseskadelig eller uønsket atferd. Dette er ofte bakgrunnen for holdningskampanjer. Hva bør du tenke på for å skape en virkningsfull holdningskampanje?

Hva er holdninger?

En holdning er vår vurdering av noe på en skala mellom positivt og negativt, og kan for eksempel gjelde vår vurdering av røyking eller trening. Hvorvidt vi vurderer fysisk aktivitet som negativt eller positivt bestemmes i hovedsak av våre erfaringer.

Frykt kan hemme læring og få oss til å unngå budskapet

Opplever vi trening som slitsomt og uten noe merkbar lønn for strevet, vil vi vurdere det negativt, og ha en negativ holdning til trening. Opplever vi derimot at trening gir oss energi og bedre livskvalitet, vil vi vurdere det positivt, og ha en positiv holdning til trening.

Hvordan kan du bruke holdninger for å oppfordre til handling?

Alle holdninger er sammensatt av tre komponenter: Kunnskap, følelser og handling. Vi kan ha en god holdning til trening fordi vi vet at det er bra for oss og føler oss vel etterpå, og derfor trener vi. Vi kan også vite at det er bra for oss, men likevel forbinde det med bare negative følelser. Dette kan være nok til at vi unngår å trene. For å oppfordre til handling, må vi altså påvirke både kunnskap og følelser. Hvordan man appellerer til fornuft og følelser vet retorikken best. 

Les også: Slik fremmer du et troverdig budskap

Logos

Gjennom logos appellerer vi til fornuften, og bruker for eksempel argumentasjon for å oppfordre til atferdsendring. Argumenter får sin overbevisende effekt ved å øke kunnskapen rundt et tema, og endret kunnskap kan bidra til endret handlingsmønster.

Alle holdninger er sammensatt av tre komponenter: Kunnskap, følelser og handling

 

I en holdningskampanje for fysisk aktivitet kan gode argumenter for eksempel bygge på de mange helsebringende konsekvensene, framfor de kosmetiske konsekvensene som ikke utkonkurrerer komforten av sofaen for mange.

Pathos

Språklig påvirkning gjennom pathos appellerer til følelseslivet, og kan derfor bidra til å endre våre holdninger. Vi kan unngå treningssenteret av mange grunner: Det kan være ubehaget ved fysiske utfordringer, frykt for å se dum ut, eller så enkelt som at det er mye mer behagelig å bli liggende i sofaen. Trener vi ikke, plages vi av dårlig samvittighet. Her gjelder det å vite hvor skoen trykker. Vi kan spille på de følelsene som finnes, eller gi et løfte om hvor godt det føles etterpå: Man slipper dårlig samvittighet, opplever mestring og har gjort noe for å bedre helsen sin. Veier følelsen av mestring tyngre enn følelsen av ubehag, er sjansen stor for at holdningen endrer seg.

Hvilke argumenter vi bruker og hvilke følelser vi spiller på henger tett sammen med hvem vi uttaler oss som, og hvem vi henvender oss til.

Ethos

Den antikke retorikken lærer oss at en taler bør framstå med forstandighet, velvilje og moral for å bli lyttet til. Disse er byggesteinene som danner ethos, bildet teksten skaper av forfatteren. En endring i atferd vil med mye større sannsynlighet komme som følge av et råd fra legen enn samme råd fra en venninne med pilatesball. Du er forstandig om du gir gode råd med grunnlag i logisk argumentasjon. Dersom du gir rådet fordi du bryr deg om leserens beste, er du en velvillig forfatter, og om du i tillegg råder til å gjøre det rette i det store bildet, har du høy moral. Det er selvsagt viktig at dette er ektefølt og genuint om det ikke skal framstå som tomme påstander. Da må du vite hvem du retter deg mot.

Hvem henvender jeg meg til?

Når man formulerer et budskap er det helt nødvendig å vite hvem budskapet skal treffe. Hvem ser du i den andre enden? Skriver du til en synder og en latsabb, eller skriver du til en samvittighetstynget person som er klar for endring? En psykologisk studie utført av Janis og Feshbach i 1953 fant at bruk av trusler i holdningskampanjer var det minst effektive virkemiddelet for atferdsendring. Frykt kan hemme læring og få oss til å unngå budskapet, fordi det tynger samvittigheten enda mer enn det som allerede er tilfelle.

Les også: Slik skaper du godt innhold

Hvordan blir budskapet mediert?

Det er en mengde ulike måter å formidle et budskap på i dag, for eksempel gjennom bannere, korte informasjonsvideoer eller vitenskapelige artikler. Det er enkelt å rote seg bort i valgmulighetene, så hvordan når budskapet best frem? Chaiken og Eaglys studie fra 1976 viste at svært lettfattelige budskap er mest effektive gjennom lydfiler eller videoklipp, mens budskap som er mer komplekse, og vanskeligere å forstå, er mest overbevisende når de er mediert gjennom tekst.

Mange faktorer kan bidra til at vi endrer atferd gjennom å endre holdning. Når du bruker språket for å påvirke holdninger, er det viktig å innse hvilken makt pennen gir. Språket opererer både på bevisste og underbevisste plan, og derfor skal man ta hensyn til de mange faktorene som preger kommunikasjonsituasjonen.

Lykke til!

Ja takk, jeg vil melde meg på nyhetsbrev og få nye blogginnlegg tilsendt!