Retorikken har med tiden fått rykte på seg for å dreie om å bruke språket til å lure folk inn i handlinger eller tanker de ikke ønsker. I dag brukes gjerne begrepet retorikk i forbindelse med politisk tåkeprat som skal sanke stemmer, eller reklamespråk som skal selge deg produkter du ikke vil ha. Hvis du jobber med kommunikasjon og påvirkning, driver du da også med manipulasjon?

Like muligheter for alle

Retorikken vokste frem hånd i hånd med demokratiet. Alle skulle ha mulighet til å tale sin sak eller få frem sin mening, og dermed kom også behovet for retoriske virkemidler for å underbygge budskap og argumentasjon.

Les også: Slik fremmer du et troverdig budskap

Den klassiske retorikken handler om å bruke språket for å male et bilde så likt din virkelighet som mulig, og tilpasse språket til konteksten. Slik kan vi kommunisere med hverandre til tross for at vi er individer. Målet med retorikken er ikke å skape en sannhet, men å bruke språket for å få din virkelighet til virke sannsynlig overfor den man snakker med.

Språket virker to veier, og mennesket er en topptrent språkbruker. Derfor virker ikke retorikk manipulerende, så lenge individet vet selv at det er under påvirkning.

Hva sier forskningen?

Retorikk innebærer både påvirkning, overtalelse og overbevisning, og har likheter med manipulasjon. Men det er også en vesentlig forskjell. Ved Vilhelm Auberts minneforelesning på Universitetet i Oslo i 2015, diskuterte professor Cass Sunstein fra Harvard hva manipulasjon er (tv.nrk.no/serie/kunnskapskanalen). Han presenterte flere definisjoner av begrepet, alle med konsentrasjon på ulike nyanser.

Manipulasjon innebærer i alle definisjonene å innvirke på noens avgjørelser, følelser, handlinger eller tro, slik at de strider mot deres nåværende idealer og vilje. Med andre ord, kan manipulasjon sies å være så enkelt og brutalt som å få noen til å gjøre eller tenke noe de i utgangspunktet ikke ønsker å gjøre eller tenke?

Å manipulere er å mangle respekt for menneskets vurderingsevne

Manipulasjon lar deg ikke velge

Essensen i Cass Sunsteins egen definisjon er at manipulasjon må innebære å gjøre en innsats for å omgå noens bevisste refleksjon og vurderingsevne, og dermed påvirke underbevisste mentale prosesser for å fremkalle et bestemt inntrykk, en emosjon eller handling. Denne forståelsen av begrepet innebærer at dersom en ytring appellerer til din bevisste vurdering, og tillater deg å reflektere over det som sies, er det ikke snakk om manipulasjon.

Les også: Slik får du et elegant språk

Manipulasjon lar deg ikke reflektere og velge. Den lar deg ikke engang oppfatte hva som påvirker deg. Manipulasjon finner vi i sjokoladen du ikke kan motstå å legge i handlekurven når du står i kø i butikken, eller i de patologiske konsekvensene vi ser avbildet på røykpakkene. Manipulasjon appellerer til de underbevisste, mentale prosessene som ikke tar veien om refleksjon.

Påvirkning forutsatt refleksjon

Retorikken handler tvert i mot om å appellere til fornuften, følelsene og dømmekraften som allerede finnes hos publikum. Den ønsker altså å påvirke deg, men henvender seg direkte til din refleksjon, og respekterer din vurderingsevne, og dette gir deg innsyn i hvordan du påvirkes. Dette skiller retorikken fra manipulasjonen.

Å manipulere er å mangle respekt for menneskets vurderingsevne, fordi det blir forsøkt å ta en avgjørelse på dine vegne, i tro om at du ikke velger best selv. Retorikken respekterer at individet vet best, og henvender seg til deg med anbefalinger og hendelsesforløp du får lov til å tenke over.

Språket virker to veier, og mennesket er en topptrent språkbruker. Derfor virker ikke retorikk eller bruk av retoriske virkemidler manipulerende, så lenge individet vet selv at det er under påvirkning.

Ja takk, jeg vil melde meg på nyhetsbrev og få nye blogginnlegg tilsendt!