“Angrep er det beste forsvar”, heter det. Og Trump driver krig. Han bombarderer oss med postfaktuelle ytringer, fake news og løpske Twitter-meldinger. Han peprer mediene med kritikk, så heftig at det er vanskelig for dem å motargumentere. I så måte er det riktig som Ringdal sier i Donald Trump – løs kanon eller retorisk geni? at Trump er strategisk smart som setter dagsorden og dermed styrer mediene. Det er en god mediestrategi, og det virker i hans favør. I alle fall på kort sikt.

Men hvor retorisk oppegående er Trump egentlig?

Trump har fått tilgang til makt i USA i et svakt øyeblikk i historien. Det er den amerikanske grasrota som har stemt Trump frem, som lenge har følt på stagnasjon, urettferdighet og synkende lønninger. De trenger nå en sterk leder som tar dem med storm og roper “America first” og ”Make America great again” og sender dem tilbake til den økonomiske velstanden de hadde før. Syndebukken(e) er illegale innvandrere fra Mexico og potensielt farlige muslimer. Det er ikke så viktig hva Trump egentlig sier. Han blir i stedet målt på handlekraft og luftige visjoner.

Les også: “Make America great again”, men ikke for alle

Den amerikanske grasrota og Trump viser liten interesse for fakta og kunnskap. De tar avstand fra akademia og den etablerte eliten, og dermed forsvinner også muligheten til å dyrke den akademiske grunnfilosofien om kritisk tenkning. Og Trump-velgerne sluker Trumps subjektiver påstander uten å mukke og reflekterer heller da ikke over om dette er holdbar argumentasjon eller ikke. Følelser blir fakta.

Det er en slags konstant påvirkning, som til slutt kan bli sannhet

For den amerikanske eliten er Trumps retorikk ganske simpel og gjennomskuelig. I argumentasjonsteknisk øyemed er det presidenten holder på med, slett argumentasjon. Påstandene hans er ikke verifiserbare, men er i stedet erstattet med tåkeprat og tomme ord. Argumentasjonen er slurvete, upresis og følelsesbasert.

I det postfaktuelle samfunnet er Trump en vinner. Han bruker de sosiale mediene til å spre sine subjektive og virkelighetsfjerne meninger og kommer unna med det, ettersom Twitter-meldingene fyker kjapt over nettet uten at mottakerne rekker å tolke innholdet. Det er en slags konstant påvirkning, som til slutt kan bli sannhet for noen fordi de ikke sjekker ordentlig om Trump egentlig har rett i det han uttrykker. USA-eksperten prof. emerit., UiO, Ole Moen har også påpekt vanskeligheten med å sjekke fakta i sosiale medier ved tidligere amerikanske valgkamper.

Vi må lære av det amerikanske valget. Vi står overfor et stortingsvalg og det er viktig at vi her i Norge vet å skille på faktabaserte og synsebaserte politikerytringer.

Ja takk, jeg vil melde meg på nyhetsbrev og få nye blogginnlegg tilsendt!