Mange vil hevde at retorikk og god språkføring er én og samme sak. Språket er med andre ord en svært stor og viktig del av overbevisende formidling, og derfor stiller retorikken fire krav: Et godt språk er korrekt, klart/tydelig, forseggjort og passende.

Korrekt

Å skrive feilfritt er å perfeksjonere seg. Vi tilgir de fleste skrivefeil, men et korrekt språk er raskere å lese og forstå. Det gir teksten din en siste finish. Du ville vel ikke gått på et viktig møte med en syltetøyflekk på dressen?

De retoriske figurene skal bidra til å fremheve et budskap og skape den effekten du ønsker


Klart/tydelig

Enda viktigere er det å skrive tydelig, slik at mottaker forstår hele budskapet. Et tydelig språk oppnår du gjennom å bruke vanlige ord i deres vanlige betydning. Vi forholder oss til språket som normer for å kunne være sikre på at vi bruker ordene om samme fenomener. Forholder vi oss til normalen, gjør vi oss forstått. Likevel kan billedlig bruk skape et høyere nivå av forståelse. Ved å gi et ord mer betydning, gir vi leseren mer forståelse. Det som vanligvis svekker tydelighet i språket kan være lange setninger, tvetydige ord og uttrykk eller eksempler og sammenligninger som driver teksten unna det opprinnelige temaet.

Forseggjort

Her dreier det seg om å pynte eller dekorere teksten med språklige virkemidler. Cicero mente at tekstens friske teint ikke skal komme av mange lag med sminke, men heller et sunt blodomløp. Det er et krav at språket skal være forarbeidet og gjennomtenkt. Spesielt må du ta bevisste valg når du bruker virkemidler, for både for mye og for lite, eller feil virkemidler, kan ødelegge den effekten du vil at teksten skal skape.

Dette kravet deles i tre, der det skilles mellom ordvalg, samklang og figurer:

  1. Valg av ord og synonymer som får frem innholdet slik du ønsker. Om du velger ordene “møte”, “sammenkomst” eller “sosial gathering” er avhengig av omstendighetene og preger teksten videre.
  2. Samklangen (assonans) handler om hvordan ordlydene klinger. Det bør være en fin flyt i teksten, kanskje særlig i en tale.
  3. De retoriske figurene bryter med vanlig uttrykksmåte for å skape effekt. Dette kan gjøres ved å spille på lyd og rytme eller ved å finne en annerledes måte å uttrykke et innhold på, for eksempel gjennom ironi eller overdrivelse. De retoriske figurene skal bidra til å fremheve et budskap og skape den effekten du ønsker.

Passende

Et godt språk er dessuten avhengig av hva som “passer seg”. Dette kravet styrer og regulerer de andre språklige valgene vi tar. Når du kjenner konteksten, er det enkelt å vite hva du skal velge av ordene “møte”, “sammenkomst” eller “sosial gathering”. Du må ta hensyn til en hel rekke faktorer, både innad i teksten og i de ytre omgivelsene. Vi må tilpasse de språklige valgene våre etter situasjon, emne, tilhørere og tidspunkt, etter tekstens interne struktur og stil, og ikke minst etter oss selv. Hva som passer å si, er avhengig av vår alder, vår sosiale status, innflytelse og rolle i den aktuelle situasjonen.

Trening gir god uttelling, og det gjelder også for skriving og utforming av budskap. Retorikken gir oss altså minst fire språktips du kan følge for å skrive gode tekster:

  1. Skriv feilfritt, både på ord- og setningsnivå
  2. Skriv så du ikke kan misforstås
  3. Skriv med bevisste språklige valg, slik at hvert ord tjener et formål
  4. Skriv slik det passer seg, både etter situasjonen og etter tekstens hensikt

Lykke til!

Ja takk, jeg vil melde meg på nyhetsbrev og få nye blogginnlegg tilsendt!