Slik fremmer du et troverdig budskap

Retorisk teori handler i aller største grad om hvordan vi kan formidle budskap på en troverdig måte. I litteraturen finner vi en hel mengde tekstuelle metoder vi kan trene på for å tale, skrive tekster og utforme budskap som fenger. Hvordan får du budskapet til å virke mest troverdig? Jo, gjennom solid og god argumentasjon. Her forteller vi deg hva du skal tenke på:

Hva er troverdighet?

Troverdighet må handle om å være verdig noens tro, og er dermed knyttet til flere assosiasjoner. For det første innebærer troverdighet en viss grad av overbevisning: Noen må tro på at det du formidler ikke bare er sannsynlig, men sant.

Derfor kan troverdighet også innebære et etisk aspekt: Det du formidler må reflektere hvorvidt du er verdig at noen skal tro deg. De fleste retorikere har vektlagt det etiske ansvaret som kommer med å ha en skarp penn. Troverdighet kan altså brukes om å ha tro på det som formidles eller den som formidler det, fordi det som sies ikke bare virker sannsynlig, men også overbevisende, og ikke minst av det rette.

Argumenter bygger på premisser, og kan settes opp omtrent som et mattestykke.

Denne effekten kan vi skape på en hel rekke måter, og gjennom retorisk trening blir vi kjent med de fleste. Det finnes faktorer som er rent språklige, og faktorer som finnes i omstendighetene rundt skriveprosessen. Dessuten er selve budskapet i det du sier som kan og bør innvirke mest; budskapet er inntrykket målgruppen/persona/avataren skal sitte igjen med etterpå. Har man et produkt, en tjeneste eller en idé ute i offentligheten, har man umiddelbart et budskap: Det finnes et behov for dette produktet, denne tjenesten eller idéen.

Les også: Hvordan bygge opp argumentasjon?

Hvem er jeg?

Etikk leder oss videre til ethos: Det som vitner om en troverdig taler. I løpet av livet lærer de fleste at vi ikke tror på mennesker vi ikke stoler på, eller ganske enkelt ikke liker. Derfor lærer retorikken bort at forstandighet, dyd og velvilje er egenskaper ved deg selv (eller virksomheten din) som du bør la skinne gjennom i budskapet.

Dine egenskaper farger dine produkter, tjenester og verdier. Virksomheter og personer som har ry for å kommunisere eller handle på en uforstandig måte som ikke tjener andre enn seg selv, eller går mot normene vi har for et felles gode (dyder), har vanskeligere for å bli trodd. Autensitet, eller ektehet, har også blitt nevnt som en fjerde kvalitet hos den troverdige taleren. Skriver man etter sin egen melodi, virker også budskapet mer ektefølt.

Hva vil jeg?

Formuler budskapet ditt som om det var et slagord. Slik blir du klar på hva du vil, og hvilken effekt budskapet ditt skal ha. Budskapet blir da konsist for målgruppen/persona/avataren og det blir enklere for deg å være konkret og tydelig når du formidler.

Hvem har makt til å skape effekt og gjøre noe med problemet budskapet ditt fremstiller?

Det er f.eks. enklere å finne og sortere argumenter for ”Kildesorter avfallet ditt” enn ”Oslo-borgeren skal sortere avfall slik at matavfall kastes i grønne poser, plastavfall i blå, papp og papir i egne søppelkasser, og restavfall i poser som ikke kan forveksles med de blå eller grønne posene på sorterings-stasjonen”.

Les også: Slik når du ut med budskapet

Hvem skriver jeg til?

Og igjen: Det gjelder å ha en tydelig definert målgruppe/persona/avatar. Retter du deg til en spesiell gruppe mennesker, er det lettere å treffe blink enn om du skriver for hvem som helst. Det er med andre ord viktig å analysere målgruppen/person/avataren og kjenne til dens interesser, behov, sosiokulturell bakgrunn osv.

All kommunikasjon forstås ut i fra konteksten

Hvem er spesielt interessert i budskapet? Og ikke minst: Hvem har makt til å skape effekt og gjøre noe med problemet budskapet ditt fremstiller? Ønsker du å få Oslo-borgeren til å resirkulere søpla si, henvender du deg til Oslo-borgeren og skaffe deg informasjon om hvordan Oslo-borgeren er, og hva som motiverer til å følge budskapet ditt.

Hva er konteksten?

Å kjenne til konteksten, det vil si sammenhengen budskapet står i, kan være lurt av mange grunner. All kommunikasjon forstås ut i fra konteksten. Så én tekst, enten det er brukerinformasjon på web, en sang, et bilde, eller en kronikk i en avis, kan forstås og tolkes helt ulikt av mennesker med ulik bakgrunn, interesse, verdier, verdensbilde eller erfaring.

Noen argumenter kan også bli sterkere eller svakere i sin kontekst. Argumenterer du for at “kildesortering gir god miljøgevinst” i en periode der denne gevinsten blir debattert, med mange gode motargumenter, kan argumentene dine virke svakere.

Hvordan skal jeg skrive det?

Først og fremst: bruk god tid på å finne gode argumenter, strukturere innholdet og så formulere deg målrettet, konsist og tydelig.

Argumenter bygger på premisser, og kan settes opp omtrent som et mattestykke. “Om ingenting av avfallet resirkuleres, bidrar vi til flere miljøfiendtlige utslipp; et svekket miljø og global oppvarming er et problem alle må være med på å løse; men hvis alle kildesorterer avfallet sitt, bidrar alle litt til å løse miljøproblemet.” Denne siste setningen hviler på at de to foregående premissene er sanne, og er derfor kun et troverdig argument dersom målgruppen kjenner premissene som sannheter, eller i alle fall sannsynligheter.

Les også: Slik skriver du overbevisende

I mange tilfeller er det lurt å finne noen argumenter som taler mot din sak også. Skepsis er en evolusjonsmessig fordel, og derfor vil det alltid dukke opp innvendinger. Ved å nevne noen motargumenter, kommer du innvendingene i forkjøpet. Dessuten viser det at du allerede har vurdert andre synspunkter, men likevel velger ditt standpunkt. Om du har reflektert over temaet og tatt debatten på forhånd, er du desto sikrere i din sak.

Lykke til!

Ja takk, jeg vil melde meg på nyhetsbrev og få nye blogginnlegg tilsendt!