Slik får du et elegant språk

Retorikkens tredje arbeidsfase handler om elocutio, det vil si språklig utforming; hvordan man ordlegger seg og skaper et elegant språk. Og ikke minst hvordan blir du en veltalende formidler.

I prosessen med å utforme et budskap må du foreta mange ulike valg før du ender opp med et ferdig produkt. Arbeidsfasen elocutio lærer oss om det å gjøre tanken om til ord. Vi skriver for å påvirke, og denne påvirkningen skaper vi gjennom ord. Vi kan ikke skape emosjoner hos leseren uten å ta veien gjennom ordene, og det blir derfor viktig å være nøye med velge ordene med “forsiktighet og forstand”, slik retorikken sier det.

Les også om første arbeidsfase (inventio): Slik skaper du godt innhold og finner argumenter i tekst og om andre arbeidsfase (dispositio): Hvordan planlegger du tekst og budskap?

Stil

Når du skal forme et budskap er valg av stil det første du må avgjøre. Stilen merker vi særlig på grad av formalitet. Hvem skriver vi til? Skal du nå ut til mannen på gata, må vi bruke ord han selv ville brukt, og som han ikke minst forstår. Aller helst før du teste ut hvilke ord mannen i gata forstår, og hvilke assosiasjoner har får ved ulike ord. En regel er at ved å bruke høyfrekvente ord vi er vant til å se, gjør vi oss forstått av flere.

Den beste stilen for god kommunikasjon er den stilen vi ikke merker. Om vi leser en faglig artikkel som er formulert slik at vi knapt tenker over at vi leser, har forfatteren lykkes med sitt stilvalg.

Samtidig handler stil om å bruke ord som forventes i situasjonen. Om en lege skriver ”han har brukket låret” i stedet for ”det er en fraktur i femur” i journalen, former han et lite tydelig og presist språk for situasjonen, og kanskje også risikerer ikke å bli tatt seriøst av sin kollega. Den første setningen kan likevel være bedre for legen å bruke overfor en mor som har tatt med sin sønn på legevakten etter et stygt fall.

Den beste stilen for god kommunikasjon er den stilen vi ikke merker. Når vi ikke legger merke til stilen, er den passende til situasjonens mange faktorer. Om vi leser en faglig artikkel som er formulert slik at vi knapt tenker over at vi leser, har forfatteren lykkes med sitt stilvalg.

Vi kan også bruke stil for å skape en synlig litterær effekt. Dette kan vi gjøre ved å endre stilen etter ulike sammenhenger i én og samme tekst: Vi kan skrive høytidelig om oppvisningene i balletten, og rått om treninger, miljøpåvirkning og spiseforstyrrelser. Skriver vi med pyntede ord om et mentalt kaldt og vanskelig miljø, kan budskapet bli vanskelig å fange, og samme effekt får du om du skriver veldig hverdagslig om noe høytidelig.

Vi må skrive slik at vi skaper en ønsket effekt, enten det er å ryste, kommunisere best mulig eller skape stemninger, og det gjør vi best ved å skreddersy stil til situasjon. Da må du altså vite hva målgruppen/persona/avataren oppfatter av ordene du bruker.

Retoriske stilfigurer

Retorikken kan tilby tusenvis av språklige virkemidler som kan brukes for å krydre teksten og skape stilistiske effekter.

Språket er fullt av slike virkemidler, og mange bruker vi hver dag uten å tenke over at de bidrar til å gjøre språket mer billedlig, flytende eller følelsesskapende.

De kan være billedlige, som metaforer og metonymier, og skape sammenligning; de kan skape motsetninger, for eksempel gjennom bruk av paradoks. De kan være rytmiske, og brukes for å skape behagelig flyt og holde ulike tema kjente, som ved bruk av anafor. Eller de kan være talende eller spørrende, som retoriske spørsmål eller eksklamasjoner, for å skape reaksjoner og følelser.

Språket er fullt av slike virkemidler, og mange bruker vi hver dag uten å tenke over at de bidrar til å gjøre språket mer billedlig, flytende eller følelsesskapende.

Hele tiden sammenligner vi, skaper kontraster og likestiller gjennom språket. Derfor lønner det seg å bruke slike effekter også i et budskap, for å herme etter det daglige og det vante, men likevel skape effekter vi ikke trodde fantes i daglig tale. Et eksempel er overdrivelser og underdrivelser, som kan ha voldsom effekt i et budskap. Gjennom språket tilbyr vi leseren vår versjon av verden.

Elegant og godt språk

Retorikken vektlegger at en veltalende taler er en overbevisende taler: Kvalitetskriteriet er graden av suksess. Likevel stiller retorikken fire krav til et elegant og godt språk. Det skal være:

  1. Korrekt; uten slurv, f.eks. grammatiske feil eller lenkeråte.
  2. Tydelig/brukervennlig/klart; formuleringer som gjør at den som skal motta budskapet også forstår det fullt og helt.
  3. Passende; tilpasset situasjonen, tema, målgruppen/persona/avtaren osv.
  4. Forseggjort; bruk av stilfigurer, språklige bilder og i tillegg velvalgte ord og uttrykk.

Dette handler om å bruke velvalgte ord, og at du og den du skal formidle til får en felles forståelse av budskapet. Et korrekt, klart, tydelig og tilpasset språk bygger opp under din troverdighet som formidler (ethos).

Elegant språk handler om .. at du og den du skal formidle til får en felles forståelse av budskapet.


Elocutio handler altså om å velge ord med skjønn. Som språkbrukere er vi både kollektive og individuelle – vi bruker ord vi tror vil fremme budskapet vårt best, men ordene er farget av våre individuelle erfaringer og tolkninger. Derfor vil to personer alltid formidle en historie med svært ulike ord.  En riktig god formidler kjenner sin målgruppe/persona/avatar og er nøye med å tilpasse språket sitt til situasjonen. Siden du også er unik (!), vil du kunne gjøre et unikt valg av ord og forme et personlig og unikt budskap, som i seg selv gjør deg til en troverdig formidler.

Lykke til!

Ja takk, jeg vil ha nye blogginnlegg tilsendt og melde meg på nyhetsbrev!