Hvordan planlegger du tekst og budskap?

I skriveprosessen må du foreta mange ulike valg før du ender opp med et ferdig produkt. Retorikken hjelper deg med å formidle et budskap ved å gi råd om hvordan du skal strukturere teksten og innholdet slik at budskapet blir sentralt og overbevisende.

I forrige blogginnlegg skrev vi om hvordan inventio kan hjelpe oss med å velge innhold og argumenter for å tydeliggjøre budskapet bak teksten. Her skriver vi om den andre av de tre første arbeidsfasene i retorikken, dispositio, eller disposisjonen, og om hvordan du planlegger teksten og budskapet ditt.

Les også: Slik skaper du godt innhold og finner argumenter i tekst (inventio)

Exordium – Innledning

Tekstens innledning skal fylle tre oppgaver: 1. Den skal skape oppmerksomhet, 2. velvilje og 3.lærevillighet hos leseren eller lytteren. Det handler altså om å legge et grunnlag i publikum, og gjøre dem mottakelige for det som kommer.

For at det vi formidler skal virke overbevisende på de vi formidler det til, må vi sørge for at de ønsker å høre etter, ønsker at det vi sier skal være verdt å høre på og ønsker å lære noe av det. Vi appellerer i følge retorikken til vårt publikum best gjennom å bygge opp vårt ethos. Dette gjør vi ved å vise dem at vi mener dem vel med det vi formidler, at vi er forstandige, og at vi handler og taler ut fra det gode i oss. Vi får et oppmerksomt publikum om vi lover å diskutere et tema som er nytt, viktig eller uvanlig, og som angår deres ve og vel.

Visst høres det rart ut at å argumentere mot seg selv skal virke overbevisende, men det er svært effektfullt.

Vi kan ta utgangspunkt i oss selv, publikum, motstandere eller i selve saken for å vinne velvilje. Det gjelder å vise at man forstår den aktuelle situasjonen, har tro på publikummets evne til å gjøre noe med den, mistro på andre synspunkter og tro på eget standpunkt.

Innledningen skal altså gjøre lesere og lyttere mottakelige for teksten din ved å forberede dem på det som skal komme. Fortell hva du skal skrive om, gjør dem nysgjerrige og sultne på å følge med. Hold deg kortfattet, og tenk på at innledningen skal gjøre resten av teksten enklere å forstå. I mange tilfeller kan det lønne seg å skrive innledningen til slutt.

Narratio – Saksfremstilling

Neste steg i den retoriske disposisjonen er å fortelle publikum om sakens omstendigheter, og gi dem innsikt i viktige fakta du senere vil bygge din argumentasjon rundt.

Denne delen hørte best hjemme i de gamle rettstalene, hvor det kunne bli livsviktig å presentere sin side av saken på en så sannsynlig måte at man kunne frikjennes. Denne fortellingen skulle så frø for at argumentene senere skulle spire og blomstre. Derfor er ikke saksfremstillingen utelukket for annet skrivearbeid.

I de fleste tilfeller hvor man ønsker å fremme sitt synspunkt på en overbevisende måte, vil det lønne seg å danne et narrativt bakteppe man kan presentere relevante fakta som man senere kan bygge sine argumenter på. Det er her man anlegger et perspektiv til saken. Hva har skjedd? Hva er klart? Hvor skapes uenighet? Hvor står vi?

Confirmatio og refutatio – Argumentasjon

Leseren følger nå (forhåpentligvis) velvillig med, kjenner budskapet og sakens anliggende, og følger det perspektivet vi har valgt. Nå gjelder det å argumentere for at perspektivet vårt er det riktigste.

Her kommer arbeidet vi har gjort i inventio-fasen virkelig til nytte, for her gjelder det å bruke kunnskap om temaet, som vi allerede har funnet i ulike topoi, som premisser for våre argumenter. Det gjelder å bruke viktige og slående argumenter tidlig, og det aller viktigste og mest treffende argumentet til slutt. Før dette argumentet som skal vinne debatten, er det dessuten viktig å argumentere mot sitt eget budskap og standpunkt.

Visst høres det rart ut at å argumentere mot seg selv skal virke overbevisende, men det er svært effektfullt. Ved å ta med ganske gode argumenter mot vår sak, viser vi til leseren at vi også har vurdert andre standpunkter. Vi viser at vi har full oversikt over temaets mange sider, og vi ser svake og sterke punkter ved alle.

Etter denne overveielsen har vi altså falt på siden vi argumenterer for, og det er sterk evidens for at vår side er nettopp den beste. Argumentasjonsdelen i en tekst skal i hovedsak bygge på bevismiddelet logos, som appellerer til det fornuftige og logiske, men slik blir også argumentasjonsdelen litt knyttet opp mot ethos også, ved å vise forstand og velvilje: Vi lytter til lesernes mange ulike perspektiver, vi har sett på alle perspektivene for leserne og vi har tatt standpunkt i den vi mener er best.

Les også: Hva er egentlig tekst?

Peroratio – Avslutning

Avslutningen bør oppsummere budskapet, gjenoppta det sterkeste argumentet og oppfordre leseren til å handle. Også denne delen er relevant uansett om man skriver et leserinnlegg som eksplisitt skal få mannen på gata fra gata og opp på barrikadene, eller en skjønnlitterær tekst, som gjennom handlinger og replikker skal skape en implisitt oppfordring om forandring.

Det er når teksten er lagt ned at leseren er fri til å handle, og da må de siste ordene virke særlig oppfordrende. Denne delen skal knyttes opp mot pathos, tekstens evne til å vekke følelser. Vekker vi følelser i avslutningen, er sjansen større for at oppfordringen når gjennom til leseren.

Oppfordringen kan skapes på ulike måter, men det gjelder å ikke bare repetere det som allerede har blitt sagt, men å bruke sammenfatning til å skape noe nytt. Man kan gå fra det generelle som har blitt brukt tidligere, til det spesifikke, og appellere til individet, man kan lede avslutningen tilbake til innledningen, eller forsøke å lage et bilde på hvordan endringen kan se ut.

Lykke til!

Neste blogginnlegg handler om retorikkens tredje og siste tekstlige arbeidsfase, elocutio. Da vil vi se på hva retorikken sier om å velge de riktige ordene, finne en passende stil, og hva slags språklig krydder man kan bruke.

Ja takk, meld meg på nyhetsbrev og få nye blogginnlegg rett i innboksen!