Ingen tekst kommer av seg selv. De krever planlegging, utforming og bearbeidelse, i bøtter og spann. Retorikken underviser i fem steg til en god og overbevisende tale, og de første tre er svært gode verktøy for de fleste typer skriveprosesser: Inventio, dispositio og elocutio. Dette blogginnlegget handler om retorikkens første arbeidsfase, inventio. De kommende blogginnleggene vil handle om dispositio og elocutio.

Budskapet

I de fleste tilfeller har vi allerede et påskudd for å skrive. Det kan være hvilken som helst anledning som byr seg: En e-post som krever et skikkelig svar, en rapport eller referat, en haug med julebrev, eller større verker som noveller, blogginnlegg, vitenskapelige artikler eller hele bøker. Uavhengig av sjanger og anledning, er det ofte budskapet som skaper teksten, og da er vårt arbeid som skribenter å få teksten til å skape budskapet. Du vet hvem du skriver for, i hvilken anledning du skriver, og hva du vil skrive om, men hvor går vi derfra?

Les også: Hva er egentlig tekst?

Inventio kan vi oversette med ”å finne opp”, og denne første arbeidsfasen hjelper oss å finne innhold, argumenter og perspektiver vi kan bruke for å løfte budskapet vårt opp og fram. Dette budskapet kan være å oppfordre til endring, legge fram et forslag eller beskrive et synspunkt.

Toposlæren er selve kjernen i retorisk argumentasjon: Vi går gjennom et mentalt landskap av teksthistorie, og leter etter relevante premisser til argumentasjonen som skal bygge opp budskapet vårt.

 

For å kunne gjøre dette budskapet overbevisende, må vi gjøre budskapet tiltalende og glassklart for leseren. Da gjelder det å først og fremst ha det klart for seg selv hva man ønsker å formidle.

En god øvelse for alle skribenter er å formulere sitt budskap kort, konkret og klart. Klarer vi å abstrahere alle våre meninger og tanker rundt temaet til et slags ”slagord” for teksten, er vi mer bevisste på hva det er vi ønsker å formidle, og dermed skape.

Argumentasjon og innhold

Du har formulert et budskap kort og presist, og du har skapt en hensikt for teksten. Men du kan likevel ikke skrive overbevisende om ditt synspunkt om du ikke argumenterer for det.

Argumenter kan være vanskelige å komme på, selv om det nok finnes mange som kan bidra til å støtte budskapet ditt. For å finne dem, gjelder det å grave etter innholdsmateriale man kan bruke i argumentasjonen, men hva skal man lete etter? Det gjelder å finne så mye materiale som mulig, og heller velge og vrake. Jo mer kunnskap du får om et tema, jo enklere er det å argumentere for dine standpunkter og perspektiver.

Les også: Hvordan bygge opp argumentasjon?

Skal du skrive et innlegg om forurensning som miljøaktivist, med hensikt i å stoppe all biltrafikk, vil det lønne seg å lete etter materiale i flere leire enn bare din egen. Skaffer du kunnskap om hvordan temaet ser ut fra de ulike typene bilisters sider, og anerkjenner deres synspunkter, vil du antakelig ha en større overbevisningskraft overfor dem. Selv om du ikke bruker alt du lærte i din research, vil kunnskapen du har tilegnet deg være med og påvirke innfallsvinkelen din.

Toposlæren

Retorikken foreslår at vi går gjennom mentale steder for å finne innhold til våre argumenter. Disse stedene kalles på gresk topoi, som kan oversettes med nettopp ”steder”.

Toposlæren er selve kjernen i retorisk argumentasjon: Vi går gjennom et mentalt landskap av teksthistorie, og leter etter relevante premisser til argumentasjonen som skal bygge opp budskapet vårt. Noen topoi er svært følsomme for anledning og tema, og regnes som spesifikke, og andre er mer generelle, og overførbare til flere sjangre, temaer og anledninger.

Typisk for tekster som omhandler levd liv, for eksempel biografier, nekrologer, begravelsestaler, bursdagstaler, konfirmasjonstaler og bryllupstaler, er en rekke spørreord som kan veilede oss gjennom aktuelle tankerekker: Hva, hvem, når, hvor, hvordan, hvorfor og med hva. Disse ble originalt brukt til rettsakstaler for å holde tunga rett i munnen i saksfremstillingen, men ble like anvendelige til taler som skulle gjøre stas på folk.

Vanlige og anvendelige topoi i tekster som skal framstille ulike perspektiver og synspunkter rundt et gitt tema. Disse kan være f.eks. årsak og effekt, mulig og ikke mulig, hinder og mulighet, sammenligning, konsekvens og fortjeneste eller tidspunkt. Å sammenligne før og nå kan være veldig nyttig for å bygge opp argumentasjon rundt nesten hva som helst: En tur til frisøren, å handle i butikken, sykdom, miljø og klima, dyrehold, barneoppdragelse, og så videre. Disse ulike ”stedene” fungerer som premisser i argumentasjonen, og slik bidrar de til å gi innhold til argumentene, og dermed støtte opp under budskapet.

Tekst er også tjent med å bruke eksempler, enten oppdiktede eller reelle. Eksempler øker forståelse og gir tyngde til argumentene. Helst burde du bruke reelle eksempler, fordi egne erfaringer og refleksjoner ofte øker troverdigheten til den historien du forteller.

De fleste strever litt med å komme i gang med å skrive ned det du ønsker å fortelle. Inventio er en nyttig arbeidsfase der du kan gjøre grundig research og finne argumenter som styrker budskapet ditt. Bruk mye tid på denne fasen, så legger du et godt grunnlag for teksten og skaper godt innhold.

Lykke til!

Neste blogginnlegg tar for seg dispositio; hvordan vi kan sette sammen og arrangere teksten vår for et godt og overbevisende resultat.

Ja takk, meld meg på nyhetsbrev og få nye blogginnlegg rett i innboksen!