Hva er retorisk analyse?

I en retorisk analyse bryter man ned teksten i små deler og analyserer innholdet, sett i sammenheng med konteksten. Målet er å forstå hvordan argumentasjon og retoriske virkemidler i teksten som er brukt for å overbevise leseren om budskapet. Retorisk analyse avdekker ikke bare hvordan og hvorfor virkemidlene er brukt, men også hvor godt virkemidlene har fungert for budskapet.

Retorisk analyse avdekker ikke bare hvordan og hvorfor virkemidlene er brukt, men også hvor godt virkemidlene har fungert for budskapet.

La oss se på et eksempel. Arbeidsminister Anniken Hauglie (H) skrev en kronikk i Stavanger Aftenblad etter at Jonas Gahr Støre (AP) holdt et innlegg i Stavanger om hvordan regjeringens arbeidspolitikk, i lys av de fallende oljeprisene, hadde vært «for lite for sent».

«I stedet bidro partiet til å gjøre oss enda mer avhengige av havets sorte gull. De ignorerte advarslene fra sin egen perspektivmelding og skuslet bort gode muligheter da vi som nasjon hadde gullårene våre. Partiet gjorde for lite, for sent.

Det å ha en oljesektor som er så dominerende, har gjort oss sårbare, og vi trenger flere ben å stå på. Vi trenger flere arbeidsplasser i privat, konkurranseutsatt næring som skaper verdier og betaler skatt. For vi er inne i en periode med omstilling, og Norge skal finne en ny normal. Fra vi kom i regjering har vi gjort tydelige prioriteringer for å omstille Norge. Vi har satt i gang en rekke reformer i offentlig sektor. Vi har en historisk satsing på samferdsel som både gir arbeidsplasser og sikrer bedre fremkommelighet for varer og tjenester». (Stavanger Aftenblad, 14. april 2016).

Les også: Hvordan bygge argumentasjon?

Ved å gjøre en retorisk analyse av Arbeidsministerens kronikk kan vi se hva slags virkemidler som blir brukt og også hva slags effekt de kan tenkes å ha.

I det første avsnittet brukes metaforen om «havets sorte gull» for olje, men videreutvikles også gjennom «da vi som nasjon hadde gullårene våre». På den måten kan leserens assosiasjoner knytte norsk økonomisk oppgang til oljeavhengighet, og Arbeiderpartiet som et parti som «ignorerte advarsler» og «skuslet bort gode muligheter». Før Anniken Hauglie bruker Gahr Støres eget slagord mot ham selv. Partiet gjorde «for lite for sent».

Ved å etablere dette verdensbildet først, for så å lansere et problem i første setning i neste avsnitt, «dominerende oljesektor har gjort oss sårbare» – så blir det rom for Høyres løsninger. Den presenteres på slutten hvor også «vi»-et i teksten endres. Det går fra å være Norges befolkning (i setningen om arbeidsplasser) til å bli Høyre som parti. Samtidig så kan leseren fortsatt oppleve at «vi»-et rommer en selv. Avslutningsvis presenteres «vi» som noen som har gjort mye for å omstille Norge i sin regjeringsperiode – og som forsøker å etablere en ny normal.

Les også: Slik skriver du overbevisende

Dette er bare en overflatisk analyse, og en retorisk analyse rommer mye annet spennende enn det lille vi har sett på nå. Imidlertid så kan analysen hjelpe deg med å forstå hvordan virkemidler brukes, og hva slags effekt det kan tenkes å ha.

Det er ikke gitt at Arbeidsministeren lykkes i dette eksemplet. Men ved å ha en forståelse om hvordan hun strukturerer teksten sin, og på hvilket fundament argumentene bygges, kan vi også avdekke hvordan budskapet skal virke overbevisende på leseren.

Retorika jobber med retorisk analyse for ulike virksomheter. Les mer om retorisk analyse.

Ja takk, jeg ønsker å melde meg på nyhetsbrev!