Kan egentlig jurister og kommunikasjonsfolk jobbe sammen om tydelige budskap?

Du har sikkert vært der allerede. Du kjemper om å få din versjon av informasjonsteksten godkjent og akseptert av virksomhetens jurister. Du tenker på at brukerne skal kunne forstå det de leser. Juristene har derimot fokus på at innholdet skal være juridisk korrekt. Er det i det hele tatt mulig å samarbeide om tydelige budskap?

Rettsvitenskapen har lange tradisjoner for tekster og taler, som strekker seg helt tilbake til antikkens Hellas. Det var før det fantes advokater, og den siktede måtte forsvare seg selv. Høytidelighet, troverdighet og alvor har siden den gang stått sterkt i det juridiske, og disse tradisjonene lever videre i dagens juss. Tradisjonene som preger fagområdet, preger også de juridiske tekstene. Dette skaper problemer. Den statlige historien som ligger bak retten, skaper en distanse til mannen i gata gjennom et autorativt, komplisert og opphøyet språk. Men det er nettopp mannen i gata juristen i veldig mange tilfeller må kommunisere med.

Om ingen rettigheter er forstått, er ingen rettigheter fått.

Språket er en identitetsmarkør. Vi velger og vraker i ordforrådet vårt for å signalisere hvor vi hører hjemme, og hvor andre ikke hører hjemme, og dette skjer nesten helt automatisk. Fagspråk og kansellistil bidrar til å holde mannen i gata på avstand, og i verste fall kan rettighetene han i teorien sitter på, bli til noe han ikke har i praksis.

Les også: Hva er egentlig tekst?

Om ingen rettigheter er forstått, er ingen rettigheter fått. Denne stilen som karakteriserer juridiske paragrafer og hjemler, kjennetegnes gjerne av lange, passive setninger uten noen bestemte aktører, kryptiske fagbegreper og ”påfuglord”. Det juridiske stammespråket er ikke lett å forstå av folk flest, og det blir dermed vanskelig å lære sine plikter og rettigheter.

Les også: Hvordan bygge opp argumentasjon?

Kommunikasjonsfolk i offentlige virksomheter er opptatt av å produsere budskap som er enkle, tydelige og tilgjengelige. Juristene tar ære i språket sitt og tradisjonene sine, og frykter at endringer i det tekstuelle vil føre til et fattigere og mindre presist innhold.

Dersom viktig, juridisk informasjon og faglige nyanser forsvinner, kan det få alvorlige følger for både jurist og bruker. Og om vi ønsker å gjøre juridisk informasjon tilgjengelig for den gjengse nordmann, må den gjøres enklere. Men hvor enkelt er for enkelt når vi behandler plikter og rettigheter?

Les også: Hva er klarspråk og hva lærer vi fra klarspråksprosjekter?

I møtet mellom juss og tydelig, brukervennlig kommunikasjon (også kalt klarspråk eller klarspråklige tekster) er det viktig at partene respekterer hverandres fagområder og samarbeider om et velfungerende kompromiss, slik at informasjonen gjøres både tilgjengelig og nyansert.

Nøkkelen til klarspråklige tekster er å finne ut hva leserne ønsker seg, som viser seg i mange tilfeller å være konkret informasjon som gjelder hva den spesifikke leseren må gjøre.

Nøkkelen til klarspråklige tekster er å finne ut hva leserne ønsker seg, som viser seg i mange tilfeller å være konkret informasjon som gjelder hva den spesifikke leseren må gjøre. Dette lar seg vanskelig gjøre i standardiserte tekstmaler, men som oftest kan det være nok å tilgjengeliggjøre det som allerede står i malene i større grad.

Det finnes flere kompromisser som kan du kan inngå for å gjøre tekstene mer tilgjengelige og lettforståelige, men med de juridiske nyansene. Dette kan du gjøre:

  • Standardiser strukturen i malene etter hva leseren vil vite først og sist
  • Vær til stede i teksten som avsender
  • Henvend deg til leseren
  • Bruk et språk mottakeren forstår – de fagbegrepene som må stå i teksten, skal forklares så enkelt som mulig
  • Tydeliggjør ansvarsfordelingen – hva er bedriftens ansvar? Hva er leserens ansvar? Hvem skal gjøre hva?
  • Forklar leserens rettigheter og plikter så synlig og tydelig som mulig
  • Lovhjemler skal henvises til og legges ved teksten, men de hører ikke hjemme i løpende tekst

Det profesjonelle klarspråkskonsulenter gjør – og det du kan gjøre – er å la juss være juss, og heller be om gode forklaringer på fagbegrepene framfor å kreve at de fjernes.

Selv om jurdiske og klarspråklige tekster ofte kan stå i skarp kontrast til hverandre, er det viktig å huske at den ene delen er avhengig av den andre. Mannen i gata har ikke behov for jussen om den ikke gjøres så tilgjengelig for ham at han kan forstå det, og alle klarspråksprosjekter behøver juridisk veiledning for å styre hva som må sies i ulike sammenhenger.

Som regel er det fullt mulig å forenkle språket i juridiske tekster. Går det derimot ikke, finnes andre utveier. Det profesjonelle klarspråkskonsulenter gjør – og det du kan gjøre – er å la juss være juss, og heller be om gode forklaringer på fagbegrepene framfor å kreve at de fjernes. Juss og klarspråk kan leve i skjønn forening, og resultatet er gode, forståelige tekster med all den informasjonen som må være til stede.

Lykke til!

Retorika kan bidra med å starte og delta i klarspråksprosjekter både med kurs, rådgivning, tekstproduksjon og kvalitetssikring av tekst. Vi kan hjelpe deg med digitale tekster, regelverk, arbeidsinstrukser og mye annet. Ta kontakt med oss om du ønsker et tilbud!

Ja takk, meld meg på nyhetsbrev og få nye blogginnlegg rett i innboksen!