Gjennom sosiale medier har mannen i gata fått en helt ny rolle i det offentlige rom. Kommentarfeltene utgjør en jungel av ulike meninger og utsagn, og daglig publiserer landets største aviser innlegg og kronikker forfattet av skribenter helt ned i trettenårsalderen, hvor det skal synses og menes noe om aktuelle saker.

Dette åpner for flere og nye perspektiver i samfunnsdebatten, som er vel og bra, men både i innlegg, kronikker og kommentarer møter skribentene samme utfordring.

Å holde seg til saken er problematisk nok når man har en fast, ukentlig spalte, og desto vanskeligere når man kun får heve stemmen i én enkelt kronikk. Mange har flere synspunkter og perspektiver de helst skulle hatt med i tekstene sine, og ender opp med en hel rekke digresjoner som fører dem vekk fra hovedsaken, og gjør teksten usammenhengende og lite forståelig. Hvordan tøyler man egentlig trangen til digresjoner?

Å skrive kort og konsist er tidkrevende arbeid. Det tar mye lenger tid å få ned mye innhold på liten plass enn å skrive en lang tekst med mange ord.

Følg leseren!

Tekster har enestående evner til å styre vår oppmerksomhet og våre tanker i alle mulige retninger. Der tankene befinner seg mens vi leser en bestemt tekst, oppfatter vi som tekstens tema, det teksten handler om.

Som lesere geleides vi gjennom et visst tankesett, og det er skribentene som holder oss i hånden og leder oss. Derfor er en av de største utfordringene vi møter i skriveprosessen å holde stø kurs, og ikke la oss villede ned i assosiasjonenes daler.

Dersom leserens oppmerksomhet styres i flere ulike retninger, oppfattes teksten som forvirrende og usammenhengende. Dette gjør at forfatteren og budskapet virker mindre overbevisende på leseren. Om vi skulle blitt leid rundt i et terreng, ville vi ikke fått mye tillit til en leder som førte oss på krøtterstier til ulike blindveier.

Det er vår plikt som skribenter å gjøre veien gjennom teksten både forutsigbar og spennende – og det er like utfordrende som det høres ut.

For å få til dette, byr tekstvitenskapen på ulike hjelpemidler.

Oppsummer hovedtemaet i én nøkkelsetning

En tekst trenger ikke nødvendigvis kun fortelle én ting. Tekstens tematikk kan vi se for oss som en slags innholdsfortegnelse, og dermed et oppslagsverk over innholdet i teksten, bestående av hierarkisk ordnede over- og underemner. Makrotemaet for hele teksten (temaet) bør kunne formuleres i én nøkkelsetning, som forteller hva hele teksten handler om. Tekstens makrotema forteller oss hva vi kan forvente å lese om.

Dersom leserens oppmerksomhet styres i flere ulike retninger, oppfattes teksten som forvirrende og usammenhengende. Dette gjør at forfatteren og budskapet virker mindre overbevisende på leseren.

Finn en orden på makro- og mikrotemaer

De fleste avsnitt har også et eget makrotema, med forklarende underoverskrifter og som selv mikrotemaer i hele teksten. At en tekst tar for seg flere ulike aspekter av et tema gjør at den fremstår mer helhetlig og gjennomtenkt. Så lenge mikrotemaene kan kategoriseres under et av makrotemaene i teksten, og aller viktigst under tekstens makrotema, vil disse digresjonene være en del av hovedbudskapet.

Hva det første avsnittet handler om, leder gjerne til temaet for neste avsnitt. Dette gir forutsigbarhet for leseren, som gir bedre forståelse. Likevel er det ofte slik at vi sporer av når vi lar det ene lede til det andre. Derfor er det lurt å hele tiden ha tekstens makrotema i bakhodet når vi skriver. Om vi hele tiden spør oss om vi forholder oss til hovedbudskapet gjennom skriveprosessen, er det lettere å holde tunga rett i munnen.

Få oversikt over konteksten

Å spørre seg selv om sammenhengen man skriver i, altså konteksten teksten skal ta plass i, er et godt hjelpemiddel for å holde seg fokusert i skrivearbeidet. Dersom du skal skrive et debattinnlegg, tar dette innlegget nødvendigvis en plass blant andre innlegg innenfor en valgt debatt. Da kan det være nyttig å se på hvilke aspekter debatten har dekket så langt, og plukke opp tråden der den slapp. En leser kan lettest abstrahere mening fra en tekst dersom den befinner seg innenfor en kontekst, fordi setninger kan bære ulik mening avhengig av sammenhengen.

Konteksten kan innebære mange dimensjoner, alt fra hva som er vanlig innenfor den norske kulturen, til alle andre tekster innenfor samme sjanger. Nøkkelen til forståelse i teksten er forutsigbarhet gjennom konteksten. Dersom tekstene våre følger de aktuelle sjangerreglene, rettskrivning- og samfunnsnormene, har vi kommet langt.

Skriv forutsigbart, men form teksten kreativt

Å skrive forutsigbart for forståelsens del er vel og bra, men en god tekst må ha mer enn forutsigbarhet. For spenningens del setter kun fantasien grensene – så lenge man holder seg innenfor de rammene vi har skissert her, skal det i alle fall ikke gå på fokuset i teksten løs.

Språkdrakten, det vil si hvordan du utformer teksten, gir uendelige muligheter til variasjon og finurligheter. Vi har formulert noen spørsmål du kan stille deg før du gyver løs på det blanke Word-dokumentet, for å holde tunga rett i munnen under skrivearbeidet:

• Hva er hensikten med teksten min? Hva ønsker jeg å utrette?
• Hvem kommer til å lese den, og hva ønsker de å lese om?
• I hvilken sammenheng skriver jeg teksten?
• Hva ønsker jeg å formidle i den sammenhengen?
• Hvor mye plass tillater sjangeren jeg skriver innenfor?

Og disse spørsmålene kan du stille deg når førsteutkastet er ferdig:

• Forteller første setning i hvert avsnitt hva avsnittet handler om?
• Fører siste setning i avsnittet naturlig til neste avsnitt?
• Handler innledningen og konklusjonen om samme sak?
• Hvordan ser tematikken ut?
• Hva er tekstens hovedbudskap?

Å holde seg til saken er fortsatt en utfordring i alle skrivesammenhenger, men dette knippet tips og triks bør hjelpe på avsporingene. Og husk – å skrive kort og konsist er tidkrevende arbeid. Det tar mye lenger tid å få ned mye innhold på liten plass enn å skrive en lang tekst med mange ord!

Lykke til!

Vil du vite mer om hva Retorika kan hjelpe deg med? Ring oss på telefon 90946063 eller be oss kontakte deg: