Hva er egentlig tekst?

Skriftspråket er en omvei vi noen ganger må ta for å formidle det vi ønsker å si til mennesker vi ikke har i umiddelbar nærhet. I en stadig mer digitalisert verden opplever vi at kommunikasjonen blir gjort mer og mer skriftlig – vi sender i større grad e-poster, tekstmeldinger, og direktemeldinger over Facebook i privatlivet, og dette får ringvirkninger for arbeidslivet. Stadig flere fagområder må ty til hovedsakelig tekstbasert reklame og formidling for å nå ut til kundene sine, og vi opplever et voksende behov for retorikken og profesjonelle tekster i næringslivet. Vi er heldige nok til å kunne si at de fleste nordmenn tar både å lese og skrive tekster for gitt, men vet alle hva tekst er? Hva er en tekst, egentlig?

Ved å formidle noe fra innsiden av oss selv til noen andre på utsiden, forholder vi oss til og reflekterer rundt ulike verdener overfor den vi kommuniserer med, og slik bidrar vi til å skape mening.

 

Tekst er funksjonelt

En grunnleggende egenskap ved språket er det funksjonelle – vi bruker språket for å utrette noe, enten det er å formidle hva vi føler for å få forståelse eller å sanke stemmer i en valgkamp. Derfor foregår alt språk i en eller annen form for interaksjon med andre, i sosial praksis. Ved å formidle noe fra innsiden av oss selv til noen andre på utsiden, forholder vi oss til og reflekterer rundt ulike verdener overfor den vi kommuniserer med, og slik bidrar vi til å skape mening. Med andre ord behøver ikke tekst nødvendigvis å ha noe med skriftspråket å gjøre i det hele tatt.

Tekst er forutsigbart

Disse ulike verdenene vi forholder oss til i interaksjon skapes av den kulturen vi vokser opp i, de erfaringene vi gjør oss og vårt møte med det vi opplever, og derfor kan vi si at det vi formidler er forutsigbart. Alle tekster bygger på at den vi kommuniserer med i større eller mindre grad forventer det vi skal si. Ingen kommunikasjon foregår i et vakuum, så konteksten – våre kulturelle, språklige og umiddelbare omgivelser i kommunikasjonsprosessen – er viktig for å forstå hvilke rammer som finnes for hva vi kan si og ikke i de ulike sammenhengene vi befinner oss i. På den andre siden forteller vi den vi snakker med hva konteksten er ved bruk av små språklige signaler, helt automatisk. Dette skjer gjerne gjennom at vi opprettholder de prototypiske egenskapene ved de ulike sjangrene vi kjenner, altså trenger vi ikke å skrive ”bursdagskort”, men bare ”gratulerer med dagen” når vi ønsker å gi noen en oppmerksomhet på fødselsdagen. Denne bruken av språket i faktiske, sosiale sammenhenger realiserer teksten som noe funksjonelt – den bærer mening og utretter noe i interaksjon med andre.

Les også: Hva er tydelig kommunikasjon (egentlig)?

Ikke alle ytringer er en tekst

Å formidle det vi føler til verdenen rundt oss ligger naturlig for mennesket. Vi er et symboldyr, og vi vet å bruke alle tilgjengelige symboler for å formidle det vi føler. Dette manifesterer seg gjerne i språket, men også i sekundære symboler, som kunst og mote. Det vi forsøker å formidle kan vi kalle ytringer. Professor i tekstvitenskap Kjell Lars Berge sier at alle tekster er ytringer, men ikke alle ytringer er tekster. For at det man kommuniserer skal regnes som en tekst, stilles visse krav. Berge definerer tekst slik: ”Tekster er ytringer som deltakerne i en viss kultur gir en spesielt avgrenset status eller verdi, der det i kulturen er utviklet tekstnormer som avgjør hvilke ytringer som gis tekstverdi, og hvordan slike tekster ordnes”. Dette betyr at kulturen er med på å bestemme hva som kan regnes som en tekst. Disse kulturelt bestemte normene for tekster skapes og opprettholdes gjennom konsekvent bruk av språket i ulike sammenhenger, og i tekstvitenskapen kjenner vi disse som tekstnormer.

Halliday og sosialsemiotikken

Michael A. K. Halliday la an denne typen tilnærmingen til tekster som funksjonelt språk sammensatt av meninger, og det er en stor og viktig del av hvordan vi tilnærmer oss språket og tekstene i dag. Tanken om at mening blir til gjennom semiotisk mediering, altså at vi lar tegn og symboler stå for mening, står sterkt i tekstvitenskapen. Dette synet antar, som vi nå har sett på, at alt som kretser rundt teksten – tekstuelt, kulturelt og i selve situasjonens natur, bidrar til å gi den en plass i meningsuniverset.

Tekster er ytringer som deltakerne i en viss kultur gir en spesielt avgrenset status eller verdi, der det i kulturen er utviklet tekstnormer som avgjør hvilke ytringer som gis tekstverdi, og hvordan slike tekster ordnes

 

Tekstuell kontekst

Den tekstuelle konteksten innebærer i følge Halliday all tekst som bidrar til sammenheng i den aktuelle teksten, både internt på ord-, setnings- og avsnittsnivå, og dens forhold til andre tekster. Disse andre tekstene kan være de som kom før den og de som kommer etter, og de hjelper oss blant annet å vurdere hvor teksten ”hører hjemme”. Alle tekster behøver intern og ekstern sammenheng for at vi skal kunne vurdere om det er en tekst.

Kulturkontekst

Hallidays begrep om kulturkonteksten innebærer alle de kulturelle forholdene som gjør seg gjeldende i teksten. Hvilke virkeligheter representerer den, og hvilken kultur kan vi relatere dette til? Hvilke virkeligheter og kulturelle baktepper avslører deltakerne i teksten?

Situasjonskontekst

Situasjonskonteksten er for Halliday svært viktig for en tekst. Her er det snakk om den sammenhengen teksten utfolder seg i. Hvilket formål har teksten, og hvordan forholder det seg til tidspunktet og plasseringen teksten befinner seg i? Hvem er tekstens deltakere? Hvem skal lese den, og hvem produserer den? Hvilke stemmer finnes i denne teksten? Hvilke relasjoner gjør seg gjeldende? Det er mange spørsmål å stille i forbindelse med situasjonskonteksten, men det viktige her er at alle svarene befinner seg i selve teksten, i form av systematiske forbindelser mellom de sosiale omgivelsene og den funksjonelle strukturen i språket. Tekst og kontekst virker altså på hverandre.

Tekstbegrepet er vidt

Som vi har sett, åpner Hallidays syn på tekst for at mange ting kan være en tekst, så lenge det medierer en mening på et vis, og spiller en eller annen rolle i en situasjonskontekst. Derfor kan vi si at klesplagg, tatoveringer og interiør godt kan være tekster, dersom vi kan argumentere for at de bærer mening i en større, men nærliggende sammenheng. Tekster er altså, uavhengig av deres mediering, noe vi støtter oss på daglig for å hente mening og sammenheng til alle mulige slags gjøremål.

Retorika tilbyr tjenester innen kommunikasjon, digital markedsføring og retorisk analyse. Vi lager også skreddersydde kurs for bedrifter innen retorikk, skrivetrening og klarspråk (tydelig kommunikasjon). Ønsker du mer informasjon om dette? Skriv inn din e-postadresse under: