Slik skriver du en overbevisende taleHvordan engasjerer du et publikum og får folk til å til å høre på hva du har å si? Presentasjoner og taler brukes ofte som et verktøy til overbevise en lytterskare om at din idé er best. Skal du holde en presentasjon på et seminar om en viktig organisatorisk endring og få alle med på laget? Eller kanskje du trenger å overbevise styret ditt om at din plan vil føre virksomheten flere skritt nærmere målet? Hvilke grep kan du ta for å gjøre talen din overbevisende og engasjerende?

Retorikken er situasjonell

Professor i retorikk ved Universitetet i Bergen, Jens E. Kjeldsen har sagt at det muntlige har et fortrinn foran det skriftlige ved at den muntlige talen har større nærvær og autentisitet, men hvordan benytte seg av dette i arbeidet med en presentasjon eller tale?

Danske Jonas Gabrielsen og Tanja Juul Christiansen har skrevet om muntlighet i sin bok Talens Magt. De understreker det Lloyd F. Bitzer slo fast på 1970-tallet og det sofisten Isokrates poengterte nesten 400 år f.Kr., nemlig at retorikken og valg av retoriske grep er sterkt knyttet til situasjonen.

Det muntlige har et fortrinn foran det skriftlige ved at den muntlige talen har større nærvær og autentisitet.

Når du skal holde en tale er det viktig å forstå og gjøre seg kjent med situasjonen, konteksten, folkene du prater til og hvilken faglig bagasje og holdninger de har med seg. Forskjellige situasjoner forutsetter forskjellige taler. Den følelsesmessige og ideologiske landsmøtetalen er for eksempel annerledes enn den fornuftsorienterte redegjørelsen av virksomhetens årsregnskap.

Skrive for øret

I taler er det viktig å skrive for øret. Talen er umiddelbar og gjør det ikke mulig for mottakeren å gå frem og tilbake og lese ulike avsnitt som i en skriftlig tekst. Overbevisende taler får du ved å utnytte og håndtere denne umiddelbarheten.

Les også: 10 tips til å skrive bedre

Walter Ong var en amerikansk språkfilosof, som brukte mye av sin tid på å forstå hvordan dagens samfunn har formet måten vi kommuniserer på. Han forsket spesielt på forskjellen mellom skrift- og muntligkulturer, og han gjorde et ganske interessant eksperiment fra 1976 (beskrevet i kapittelet “The psychodynamics of orality” i boken Orality and Literacy: The Techonologizing of the Word, 1982 ) hvor han spurte informantene om «hva skal ut» av a) en hammer, b) en sag, c) en øks, d) en tømmerstokk. Her svarte informantene fra skriftkulturen at tømmerstokken skal ut, fordi de tre andre er verktøy. Informantene fra de muntlige kulturene svarte imidlertid hammeren, fordi i arbeidet med tømmerstokken trengs både sag og øks, men hammeren er overflødig.

Det forteller oss (i litt grove trekk) at i skriftlig arbeid kan vi godt benytte oss av begreper og kategorier, men når vi arbeider med muntlig språk, som taler eller presentasjoner, må vi kunne skape bilder i hodet til de som hører på. Da må vi benytte oss av personer og historier.

Et annet eksempel er fra Erna Solberg sin tale ved Høyres landsmøte i vår:

«Jeg har selv sittet på skolebenken i Malawi og sett håpet i øynene til unge jenter rundt meg. Endelig kan de drømme om en fremtid hvor de får muligheter til å bruke talentene sine. Til å bli respektert som selvstendige individer. Men mens jeg satt der, tenkte jeg også på de mange som aldri får denne muligheten.» 08.04.2016 .

Erna skaper bilder i hodet på lytterne: «håpet i øynene til unge jenter rundt meg (…) tenkte jeg også på de mange som aldri får denne muligheten».

Når vi arbeider med muntlig språk, som taler eller presentasjoner, må vi kunne skape bilder i hodet til tilhørerne. Da må vi benytte oss av personer og historier.

Å snakke om FNs bærekraftmål, eller å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030, fungerer godt skriftlig, men for at det skal feste seg hos publikum i en tale må man (i tillegg) benytte seg av fortellinger og personer.

Ved å bruke eksempler som kan konkretisere de abstrakte poengene, kan du få lytterne til å skape sine egne bilder. Det er et kraftig virkemiddel. Med eksempler mener vi nødvendigvis ikke historier, selv om den gode historien alltid er god å ha i en tale.

Vær konkret og skap reaksjoner

I skriftspråket er det rom for å bruke abstrakte begreper og kategorier, men ønsker du at talen din skal bli husket og virke overbevisende, må du altså skape bilder hos publikum. Å omforme det abstrakte til noe som er konkret, gjør talen din levende. Det du sier skal forstås i øyeblikket og må derfor skape en reaksjon hos de som lytter, enten som følelser (patos), fornuftige tanker og intellektuell stimuli (logos) og/eller overbevisning om og tillit til at taleren vet hva han farer med, noe som igjen fører til et godt rykte og omdømme for taleren (etos).

Gjentakelser

Gjentagelser er også et fint grep i retorikk. Bygg gjerne poengene opp etter formelen «Snart skal jeg si dette – nå sier jeg dette – dette er det det jeg har fortalt dere». Å dele ting opp i tre er et velkjent retorisk virkemiddel, og gjentagelser bidrar til publikum plukker opp det som blir sagt.

Fortid, nåtid og fremtid

Et bevisst forhold til den overordnete strukturen bidrar til at tilhørerne følger den røde tråden gjennom talen. Derfor burde du strukturere en tale etter et visst prinsipp. Ved å si noe om hvordan ting har vært, hvordan tingenes tilstand er nå og avslutningsvis si noe om fremtiden, skaper du ikke bare en rød tråd i talen, men gjør den også lettere å huske. Både for publikum og for deg selv.

Innledningen

Innledningsvis bør du også henvende deg til publikum for å skape velvilje og god stemning hos de som hører på (gr. «Captatio benevolentiae»). En god start og en positiv holdning til deg som taler, gjør det lettere å nå gjennom med poengene dine. Uttrykk gjerne takknemlighet for at du får muligheten for å presentere din sak og anerkjenn på den måten lytternes kompetanse til å motta budskapet ditt.

Sammenligning

Å gjøre en sammenligning kan være en måte å skape bilder på. Se bare hvordan tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland konkretiserte viktigheten av EØS-avtalen ved å trekke paralleller til fotball i sin nyttårstale 1. januar 1992:

«Når Norge spiller fotball mot Italia på bortebane, forstår alle at det er en fordel at vi er enige om spillereglene. Slik er det også med våre bedrifter. De spiller på bortebane hver eneste dag. Nå opplever de ofte å bli utsatt for anklager om urent spill – og andre land setter i verk straffetiltak. Når vi gjennom EØS-avtalen blir enige om spillereglene, vil vi unngå denne typen problemer».

I dette utdraget skaper Brundtland to bilder. For det første så konkretiserer hun den abstrakte EØS-avtalen ved å sammenligne den med reglene for hvordan fotball skal spilles. For det andre så trekker hun en parallell til at uten avtalen så blir det som «å spille på bortebane hver eneste dag».

Husk at eksempler og bilder er et sterkt retorisk grep kun når du greier å bruke det til å bygge opp under poenget du ønsker å fremme, og det kan med andre ord ikke være selve argumentet.

Stadig like aktuelt 

Taler gir en suveren mulighet til å forme virkeligheten, fremme autentisitet og skape samhold. Talen som retorisk sjanger like relevant i dag som da Lysias skrev forsvarstalen til «mordet på Erastosthenes» i år 403 f.Kr. Denne talen er et mesterverk i seg selv og verdt en studie for alle som vil. Om du tar i bruk gode gamle retoriske virkemidler for å bygge opp under din sak, oppnår det du ønsker. Ganske sikkert.

Lykke til!

 

Retorika tilbyr tjenester innen kommunikasjon, digital markedsføring og retorisk analyse. Vi lager også skreddersydde kurs for bedrifter innen retorikk, skrivetrening og klarspråk (tydelig kommunikasjon). Ønsker du mer informasjon om dette? Skriv inn din e-postadresse under: